tirsdag 1. februar 2011

SJALISIDRAMA I EN 911

29. juni 2002 fikk jeg min Åse i Fjell kirke, men det holdt på å ende med separasjon og skilsmisse bare minutter senere, i begynnelsen av Kolltveittunnelen på vei til fotografen.
Rammene rundt dagen var nøye planlagt. Alt fra mine stramme dressokker til håndlagde bordkort i gull (i hver fall doublé)… Til og med været var med oss denne dagen. For meg var dette selvsagt en stor dag, et veiskille, en stor fest, og kanskje skulle vi kjøre i en sinnsyk tøff bil. For dette med bryllupsbil var et meget viktig tema, i hvert fall for meg. Skulle jeg gå for den sorte lange med stram sjåfør, eller den lille frekke og kjøre selv. Jeg ville definitivt kjøre selv.

Steinar fikk jobben med å finne en ”liten frekk en”. Steinar er min bilgale barndomskompis, som uten å overdrive har eid mellom 50 og 60 biler siden vi fikk førerkort i 1990. Det gikk bare et par timer så ringte Steinar.
- Eg har fikset bil.
- Okey, ka då? Jeg kjente faktisk en klump i magen, så spent var jeg.
- Lars`n sin Porsche. Han sa det som om han hadde fått tak i en Toyota Avensis, og som om dette var en helt vanlig bil…
- Lars`n sin Porsche for f***. Kordan klarte du de?.
- Eg ringte til Lars´n. Han sa det var bare å ta bilen.
- E du sinnsyk mann, eg har jo aldri kjørt en jæ*** Porsche.
- Ikkje eg heller. Koffor tror du eg ringt’an då din stut.

Lars`n sin Porsche var det råeste som gikk på Sotra i 2002, ja kanskje i hele Hordaland. Et smykke av en blå Porsche 911 Turbo 1999 modell. Firehjulstrekk og 420 hester,- bak.

Åse var litt sånn ”what ever…”, for der var hodet fullt av brudebuketter, mansjettknapper, grønnsaker Julienne og hva som skulle pakkes i sekken til ungene som skulle sendes over til Mannseth´n. Jeg for min del hadde fått mer enn nok med denne bilen. Den tok opp hele mitt minne, hele min kapasitet. PORSCHE. Bare bokstavene gjør at spyttproduksjonen øker.

Dagen kom og Steinar hentet bruden og kjørte henne til salongen med denne blå diamanten. Neste gang jeg så henne igjen var i kirken. Bruden altså… Bilen var pyntet med et enkelt silkebånd over panseret. Slik som vi bilgutta liker det. – enkelt.

Etter vielsen bar det ut til folkets hyllest, riskorn og denne bilen. Klumpen var der igjen. Inn med kjerring og kjole, lukke døren, springe rundt panseret lettere stresset, men like rolig og cool utad selvsagt. Inn i cockpit. Endelig. Nøkkelen på venstre side av rattstammen, og en stor turteller i senter midt foran flygeren. Klassisk Porsche. Dette hadde jeg sett tusen ganger i bilblad, men aldri sittet så nært og tatt på. To knepp til høyre og WROOOOOOM!!!
-Hør den lyden Åse, HØR! Masse frigass, til alle de mannlige gjestenes store tilfredsstillelse.
-Stilig, kommer det lett entusiastisk fra copiloten i hvitt.
Enda mer frigass, masse riskorn over frontruten og tunnelsyn... Flat pedal ut av kirkeporten og vi er på vei…
-Kjenn den aksen Åse, KJENN!
- Herlig, kommer det tørt fra den brune skinnbøttestolen ved siden av. Jeg burde nok begynt å ta hintet nå, men ikke denne karen.

Jeg roer litt ned, for jeg var tross alt politimann. Flere av kollegene mine stod igjen på kirketrappen og var nok litt småskeptiske til hele bilen...
Så turn inn i rundkjøringen vest for Kolltveittunnellen, inn med andre og flat pedal mot hullet. Kjole og hvitt var med ett byttet ut med grønn jagerflydress, hjelm og surstoffmaske. Jeg var med ett blitt jagerflyger med fulle etterbrennere.

Sjekk det interiøret Åse! Se de sømmene! KJENN!!! Da brast det for bruden, forståelig nok!
Hva syns du om meg da??!! Var jeg fin i dag??!! Jeg hadde gått forlangt. Denne bilonanien hadde tatt av. Jeg hadde gått i alle fellers mor. Den største revesaksen i skogen…
Jeg hadde oversett hovedpersonen på bryllupsdagen. Selveste bruden. 
Stemningen var litt ”løyen”, men det hele ble ikke bedre da vi kom frem til fotografen i Ebbesvik. Han var nemlig smittet av den samme syken som meg…
Med velkomstkommentaren ”fy f** for en bil, den må vi få med på bildene” forsto Åse at slaget var tapt. Hun tok det likevel med et smil. Bruden fikk tross alt være med på flere av bildene.
Vi ler selvsagt av dette i dag, og bryllupet ble alle tiders og over alle forventninger. Mansjettknapper, grønnsaker og bordkort, alt var perfekt. Til og med turen fra kirke til fotograf ble minnerik. Tenk at en bil kan skape så mye engasjement, så mange assosiasjoner og ikke minst all den gleden.

Nok en gang, takk for turen Lars!


Pål.

foto: Goggles Bilder

2 kommentarer:

  1. Hadde gått i samme fella sjøl!. Ville blitt ei klassisk Bjørnesaks.... Synes du var storsinna som ikkje henta noen/en kompiser og cruisa rundt litt. Artig blogg forresten. Bjørn 3-1

    SvarSlett
  2. fin blogg. Med en fengende skriverstil ;)

    SvarSlett