lørdag 2. juni 2012

DEN SISTE SVENSKE – SKEPTISK…


JAKTEN FORTSETTER…
Da vi forlot Besten sist var det Q5 og XC60 på menyen. Målet er altså ny bil med god bakkeklaring, drift på alle fire og automat. Status er 1-0 til Tyskland og Audi over en noe skuffende ”Kina-Volvo”. For å være litt selvransakende, er det å kalle XC60 for en ”Kina-Volvo” ikke ment som et hån mot våre venner i øst. Selv om bilen ikke er ”Made in China”, så eies Volvo i dag av kinesere. Vi skal selvsagt ikke konkludere med at det er grunnen til XC60 fremsto som noe annenrangs hva angår Volvos ellers så stolte kvalitetstradisjon. Men den må likevel tåle å bli sammenlignet med Audiringene, en sammenligning den etter våre begreper ikke helt mestret. Bli med enda en gang til Volvobutikken på Minde:


INVOLVERING. På tunet til onkel Tom, men ingen hjemme.

 I dag var ny avtale gjort med ”kineserne” på Mindemyren, og denne gang skulle Besten, med 7 Volvoer på samvittigheten, prøve en V70 på stylter og trekk på alle fire. En dobbelbooking hos ”sveisene” på flisegulvet hos Frydenbø, førte til at vi fikk med oss en spell ny XC70 med kun 60 km på telleren hjem til Sotra.  Vi gledet oss stort til enda prøvetur.

AKVARIUM ELLER FLATSKJERM?
Jeg må innrømme at jeg har vært svak for XC 70 lenge, og at den for meg fremstår som den mest attraktive modellen på Volvoprogrammet akkurat nå. Selv om den begynner å dra på årene, har den klart å henge med og engasjere meg selv med kun enkle justeringer og tilpasninger. Men jeg er redd det er mange potensielle kunder som har falt av på veien. La meg forklare;

Karosseriet slik det fremstår i dag, kom høsten 2007, og holder vel strengt tatt kun én sesong til, i hvert fall skal en sammenligne med konkurrentene Audi (Allroad), VW (Alltrack) og Subaru (Outback) sine ”crossere”, som er av nyere dato. For med prøveskilt og 60 km på telleren er det ikke nevneverdig mange som snur seg etter XC 70 lengre. Jeg mener vel egentlig at en ny bil i denne prisklassen SKAL synes i bybildet, og ikke bli tatt for å være en bruktbil fra 2008. For oppgraderingene denne multicruiseren har fått i løpet av de siste fem årene er få og noe krampaktige. I 2010 kom ny ”offroadplate” bak med doble integrerte anlegg på hekken, dog ikke på den rimeligere forhjulsdrevne modellen. Nytt av året er informasjonsskjermen som er ”klattet på” på midten av dashbordet, og bryter fullstendig med den ”Bang & Olufsen” inspirerte midtkonsollen som faktisk fremstår som elegant og tidsriktig. Den gamle nedtrekkbare skjermen (fra 2002) stod seg vesentlig bedre der den på ”James Bond-vis” forsvant ned i dashbordet. Etter min mening blir dette som å gå fra LED-TV tilbake til ”Akvariet-TV”.


Bilen har selvsagt den samme 5er blokken som XC 60, og alle de andre D3 og D5 motorene. 163 hester, og 400 NM. Sikkert nok for de fleste forhold, men bilen føles faktisk tung og litt astmatisk i akselerasjonssammenhenger. Girkassen er deilig avstemt med 6 trinn og har muligheter for manuell sjalting. Storebroren D5 med 205 hester har mer å by på, og vil sannsynligvis gi enda større handlefrihet og kjøreglede, særlig for de som trekker vogn og bruker bilen som fremkomstmiddel i ferien. Vi har tidligere etterlyst (en moderne) sekserdiesel hos Volvo, men ser at dette ville fordyret vognen voldsomt (i hvert fall i vårt bildiktatur). Men både BMW og Audi stiller i denne klassen. Hvor er Volvo (XC 70) her?

Førsteinntrykket siger inn...
Førsteinntrykket hos Besten var meget bra. Han uttrykte lettelse over at dette ikke kunne sammenlignes med den stumpe og noe ”kjipe” lillebroren XC 60. Her ga dørene fra seg rett lyd, og de gikk i klem med moderat bruk av makt. Kompakt ratt, selv om vi savnet de solide ”rattpuppene” som de fleste ratt er utstyrt med i dag, like ved ”ti på to” grepet. Sittehøyden er inn forbi kravet, det samme er firehjulstrekksystemet med den kjappe Haldexkoblingen som i løpet av millisekunder hjelper deg om behovet skulle oppstå, enten det er hjulspinn eller sladd som truer.
SETER TIL BESVÆR
Men etter få meter avdekkes noe som muligens kan forhindre XC70 til å bli Bestens Volvo nr. 8. Setene. Ja du leste riktig. Det som har vært Volvos varemerke de siste 10 årene har endret seg dramatisk. Lårstøtten var simpelthen borte. Hovedbruksområdet til Besta og Besten er Sotra - Nordfjordeid – Sotra. En kjøretur på 5-6 timer hver vei. Gode seter er et ”must”. Spørsmålet er om Besten er villig til å legge over en halv mill. i bordet for en bil som ikke gir tilfredsstillende støtte til slitne pensjonistlår.…

Bildene avslører alt for korte sitteputer. Mål avslørte kun 48,5 cm i støtte. Hva har skjedd med "verdens beste seter?"

Dette måtte vi finne ut av. Vi måtte måle. Meterstokken viste 48,5 cm lang sittepute. Vår nyervervede Fiesta Sport fra 2010 ble også målt, og hadde til sammenligning en setepute på 52 cm(!). Sportstolene (med deilig sidestopping) i vår store ”People carrier”, Ford Galaxy, målte 50cm. Altså blir XC70 med elektriske skinnseter til den nette sum av 619.000,- slått av to antatt meget svakere konkurrenter på setekomfort. Hvem skulle tro at Volvo skulle tape ansikt på seter? Hvorfor ikke levere seter med justerbare lårstøtte Volvo? Her kan Audi og BMW sine saker…

-FLY FLYET
Etter denne oppdagelsen gikk luften litt ut av min Volvo-ballong. Vi kjørte faktisk helt til Blomvåg i Øygarden denne lørdagsettermiddagen. Bilen ble ikke utsatt for de store påkjenninger, men vi kjente at dette var en meget solid AWD med godt grep om veien. Litt ekstra pepper ut av svinger og rundkjøringer virket ikke til å provosere nevneverdig. Fartsdumpene sluktes med samme appetitt som Q5 med S-lineunderstell, og selv de største ujevnheter i veien ble ignorert. Støy var heller ikke et tema der vi cruisete nordover i det flotte øylandskapet. Volvo leverer fortsatt XC70 på 17 tommere. Litt bedre enn sist, da det var 16 tommere på menyen. Hvordan kan det ha seg at alle vi autofile for lengst har knekt koden hva angår felger og dekk, mens Volvo fortsatt henger et par tommer bak…. Audi er stort sett på 18 og 19 tommere om dagen. Våkn opp Volvo!
Utstyrsmessig er Volvo langt fremme. Vår testmodell hadde grill og frontrute full i elektronikk. Adaptiv fartsholder med nedbremsningshjelp i underbakker, radar, BLIS og kjedekollisjonsassistent og HUD (Head up display) gjør at du nesten kan ta middagsluren bak rattet. Men som min meget engasjerte og flygedyktige onkel Eldar ofte har sagt når vi diskuterer fly og sikkerhetsmessige forhold; - Fly flyet! Ikke glem å fly flyet uansett hvilke problemer du står over for! Altså er det ikke bare piloter som er omgitt av knapper og teknologi. Teknologi, som i kampens hete, kan ta oppmerksomheten bort fra det viktigste, og kanskje det som gir størst glede, nemlig det å kjøre bilen selv. Dette er selvsagt ikke et Volvo-fenomen, men et generelt bilfenomen som i sterkere grad enn noen gang fyller dashbordene opp med mer eller mindre nyttig teknologi. La oss bruke litt mer tid på akkurat det;
Ny møter gammel i Blomvåg, Øygarden kommune.
Rattet på en moderne bil har i dag mellom 50-100 funksjoner, XC 70 intet unntak, dersom du ganger ut alle muligheter. I tillegg er det som tidligere var en hendel på hver side av rattet nå blitt ”mulit-tools” med mer tallrike funksjoner på hver side. Hva om du plutselig får indikert en feil på en av de to-tre skjermene foran deg, eller må lete etter en funksjon på rattet (eller var det på blinklyshendelen…) Husker du samtidig på å ”fly flyet”…?

 
Radar i grillen hjelper med å holde rett avstand til forrankjørende.


Ikke misforstå meg, jeg ”digger” all denne teknologien, men er den anvendelig for oss alle? Besten vil neppe kunne nyttiggjøre seg av alt dette, og slik jeg kjenner ham, er det heller ikke ønskelig. For han liker å kjøre bilen, (selv om det nå altså hadde vært deilig å få litt hjelp med giringen, etter snart 50 år med manuell gir og førerkort).


EBB-FAKTOR
Vi testet XC70 i 2011 også, og konkluderte med at den var ”tokdyr at köpa”, og det er den selvsagt fortsatt, uten at vi skal skylde på verken Volvo, svensker eller kinesere. Vi trekker også for 5 år med samme design og at den opplevdes som litt motorsvak (hos meg). Men det største utropstegnet settes imidlertid på Volvos seteprioriteringer. Her burde kineserne på styrerommet tatt en telefon til produksjonslokalene og justere kursen. Samtidig burde integrerte barneseter blitt standard for å sikre merkevaren ”familie-tilhørighet” og kjerneverdien ”Volvo for Life”. Uansett hvordan de vrir og vrenger på det, er dette en stasjonsvogn på stylter, og (barne)barna ser lite eller ingenting med mindre de løftes opp til vindusflatene.



















Volven får pluss for det solide og presise inntrykket som skapes hos føreren, det fantastiske veigrepet og for utstyret som tross alt skal hjelpe de veifarende trygt hjem. Dette er kanskje den siste ”svenske” Volvoen. Neste generasjon aner vi ikke så mye om.  Jeg kan likevel ikke slå meg til ro med om dette er verdt alle disse pengene. Vi kan si hva vi vil om menn og rasjonalitet i forhold til bilkjøp. Når alt kommer til alt er det EBB-faktoren som vipper vekten i rett retning. Igjen ender i hvert fall jeg opp med litt mangelfullt engasjement, noe lavt begjær og relativt beskjedne score på begeistring. Og når det hele krones med kortere seter enn i en Ford Fiesta på under 4 meter, kan jeg ikke gjøre annet enn å rangere XC 70en bak ”kuen” med femtall og fire ringer fra Tyskland.


Jeg er skeptisk Besten…

Pål! 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar