-DET ER MIN KRISE!

OK, så var det min tur. Det er nå vel 40 år siden jeg så dagens lys og ble tatt med hjem til en bilgal familie over en ny Sotrabro til det forgjette landet ”vest om bruna”.

Først,- rent sosiologisk, er 40 årskrise et ekte og vitenskapelig bevist fenomen, eller bare et moteuttrykk, en unnskyldning far har skapt for seg selv for å få mer tid til sitt eget ego? Vel, jeg skal med sikkerhet ikke begi meg ut på en tynn planke og ødelegge en sannhet eller en illusjon for mine mange brødre der ute. Men kanskje verdt en tanke…

Uansett, krise eller ikke; jeg har kjø…. Unnskyld, Vi… VI har kjøpt ny bil nr. 2. Den er hvit, lav, har tre dører og er ”stylet” fra topp til tå. Jeg må innrømme at jeg har blitt betatt av denne hvite sinnataggen, og ikke rent lite begeistret for kjøreegenskapene den bydde på da jeg  kjørte den hjem fra Oslo sist torsdag. Med sine 395 cm, sin 95 hesters turbodiesel og snaue 1000kg ble det faktisk slutt på hårnålene over Hemsedalsfjellet alt for fort. Når i tillegg tyngdepunktet er lavt og hjulene er plassert helt ute i hvert sitt hjørne, er dette selve oppskrifte på den perfekte ”autoslalom-bilen”.



Kompakt med fine linjer. Mye vekrere med 3 dører, men smaken er som baken...



Far fikk altså viljen sin. Hvit Ford Fiesta Sport med tre dører, stylingpakke og den freshe 1,6 literen med 95 TDCI-hester. Bilen er registrert første gang i oktober 2010 og er kjørt knappe 30.000 km. En tur til Fordforhandleren RøhneSelmer i Sandvika fikk presset prisen ned til vår ramme, ikke verst når også veiavgift og registrering ble knekt inn i rammen som til slutt endte på 165.000, inkludert service. Ikke verst når øvrige ligger på fra 189.000 pluss avgift. Og som om ikke det var nok, ble min forbrukermakt kronet med 5 års bruktbilgaranti. Ja, du leste rett. Ford i Bergen reklamerer nemlig med dette nå. Ford i Sandvika trodde ikke umiddelbart på meg da jeg fortalte dem dette, men etter litt ”under cover” arbeid ble jeg bønnhørt. Ford i Sandvika ville ikke være dårligere enn sine konkurrenter (!) i Bergen og klinte til. Det gir oss altså et forutsigbart bilhold helt fram til 2017… Hvem ville garantert for en Ford så lenge for bare få år siden? Verden og Ford har gått fremover… forhåpentligvis…

Vi minner en herlig tur i august i fjor...

Etter å ha ”kusket” Cayenne 3,0 diesel og delvis A8 TDI over den samme haugen for få måneder siden var det med få, eller ingen forventninger jeg løste billett hos Kjos for å hente den lille gokarten. Fremme i Sandvika var det god stemning idet papirarbeidet ble fullført. Selgeren slengte på 200 kr. i diesel på tanken, og ønsket meg lykke til på returen. 200 kroner tenkte jeg… Oppfattet han ikke at jeg skulle tilbake til Bergen? Her må det nok fylles på østsiden av fjellet… 50 mil og 200 kroner i olje var vel litt kjipt, men sannsynligvis et tegn på at marginene var brukt opp, og at jeg hadde gjort et godt kjøp…

Litt rolig orientering i starten, før vi fant den vante veien mot Sollihøgda og Krøderen.  I moten opp til Sollihøgda kjente jeg øyeblikkelig at dette ikke var en slapp 60 hesters bensin eller en strupt 70 hester. Her var det vilje og tæl fra 1750 rpm. - Slipp meg frem! ropte de fire tynne sylindrene bak til denne kriserammede mannen der han satt passelig fastklemt i polstrede sportsstoler med litt ekstra lårstøtte.  Jo da, dette kan bli en riktig så artig tur. Jeg valgte og ”parkere” minnene fra  sensommeren. Nå var det meg og denne hvite pilen som skulle gi oss i kast med fjellet.  

Spoiler, skjørt og hekkfinne gjør det litt "freshere" med nr. 2 bil...

For dette er virkelig en artig liten ”skrue”. Momentvillig så det holdt. Jeg tørr ikke å tenke på hva en aldri så liten chip kunne ha forårsaket av ekstreme følelser i de kule sportssetene. Men etter å ha crust gjennom Hallingdal og kjørt de første bakkene opp fra Gol mot Hemsedal skjønte jeg fort at en chip ikke er noe must for å opprettholde ekte glede. En latvisk trailer slukes lett. Deretter en svenske på krabbegir. Momentet i den lille ”loppen” gjør forbikjøringene superraske, og svingene tas i et ”jafs” etter som hjulene er plassert helt ute i hvert hjørne med en avstand på 249 cm og et herlig lavt tyngdepunkt. At dekkene er 19,5 cm brede bidrar selvsagt også i rett retning…

 Jeg kikket med ett nervøst ned på tankmåler og leste av computeren. Jeg hadde passert ”point of no return”, og var halvveis oppå fjellet. Ingen fuel før Lærdal og indre Sogn… Men snakk om overraskelse. Dette er jo det nærmeste en kommer en evighetsmaskin… Vognkortet sier 0,4 l. i snitt-forbruk, og jeg kom meg helt hjem for 200 kroner. 300 kroner billigere enn Kjos over fjellet, og vanvittig mye gøyere…

Selvsagt var bena litt støl når vi passerte Møvikskiltet på Fjell. Selv om sportssetene er noe lengre enn en Titaniumsetene i en ”vanlig” Fiesta, er det ikke storbilstøtte. Midtarmlene og avlasting for høyre armen savnes også når turen blir 50 mil. Uansett, med et stort smil om munnen steg jeg ut av bilen på tunet vel syv timer etter avreise Sandvika. Denne bilen gjorde meg glad.

Åse elsket den. – Kul! … og jeg har ikke fått kjøre den siden… Og jeg som trodde dette var min krise… Det er jo jeg som er førti…

Ford Fiesta Sport 1,6 Tdci
- kan anbefales.

Pål