Av Pål
Samuelsson
Du hadde akkurat lagt deg. Lyset var slukket av utslitte foreldre som var lei av alle disse siste forespørslene om et glass vann, « må tisse mamma!» og et oppkonstruert spørsmål om det finnes krokodiller i «drikkiset»…(!). Alene i mørket med alle tankene, alle lydene. Hva var det…? Er det noen på altanen..? Står det en morder fra den siste Derrick-episoden inne i skapet mitt…? Hva er den murrelyden…? Er det noen under sengen min…?
Du hadde akkurat lagt deg. Lyset var slukket av utslitte foreldre som var lei av alle disse siste forespørslene om et glass vann, « må tisse mamma!» og et oppkonstruert spørsmål om det finnes krokodiller i «drikkiset»…(!). Alene i mørket med alle tankene, alle lydene. Hva var det…? Er det noen på altanen..? Står det en morder fra den siste Derrick-episoden inne i skapet mitt…? Hva er den murrelyden…? Er det noen under sengen min…?
Frekk eksos
Vi har vel alle lagt i sengen som barn (og kanskje voksen…) og kjent på frykten. Frykten for spøkelser, mordere og monstre som bare hadde en hensikt, nemlig å spise deg med hud og hår så snart du hadde sovnet. Personlig sjekket jeg alltid skapet og undersiden av sengen før lysene ble slukket. Gardiner ble møysommelig trukket for slik at ikke nattens ubudne gjester skulle kunne se med stikkende øyne inn på meg fra den mørke altanen utenfor rommet mitt.
Vi har vel alle lagt i sengen som barn (og kanskje voksen…) og kjent på frykten. Frykten for spøkelser, mordere og monstre som bare hadde en hensikt, nemlig å spise deg med hud og hår så snart du hadde sovnet. Personlig sjekket jeg alltid skapet og undersiden av sengen før lysene ble slukket. Gardiner ble møysommelig trukket for slik at ikke nattens ubudne gjester skulle kunne se med stikkende øyne inn på meg fra den mørke altanen utenfor rommet mitt.
For en liten
Fiat må det være akkurat denne følelsen som kommer snikende der den står helt
alene i et mørkt lyskryss og venter utålmodig og redd på at rødt skal bli
grønt, mens trafikklysene svinger frem og tilbake i den ulende vinden. For
monsteret den frykter mest av alle monstre truer der bak i mørket, og skremmer kjølevannet
av den lille italieneren der den nå er på nippet til å kjøre på rødt...
Monsteret den frykter aller mest er Mercedes Benz Gelendewagen G63 AMG. Sort,
høy og bred. Med sine stikkende ledd-øyne trukket inn under et par oransje
lysende øyebryn sender den ut død og pine mens den brøler fra fire grove rør
som på uforskammet vis stikker ut under bakdørene(!): «Nå kommer jeg og tar
deg!».
Selv i
dagslys er G63 AMG en fryktinngytende og svær bil. Og selv om «trollet» er
ganske lik feltvognen jeg avtjente min verneplikt i som ung MP-soldat på
Bardufoss for over 20 år siden, blir sammenligningen for «epler og pærer» å
regne. Dog er karosseriet det samme tidløse, med den bratte frontruten, de
oppstikkende «øyebrynene» og den rette hekken med stepphjul på bakluken. Men
her stanser forøvrig alle likheter…
En «Puch»
For der forsvarets feltvogn hadde en slapp 240 D med forsvarets billigdiesel med innblandet parafin, har G 63 AMG en potent V8er på ren bensin, full av kraft og testosteroner. For hva er det som er så monsteraktig med denne bilen? Først og fremst størrelsen, selvsagt. Den ruver over det meste av alt det andre. Dens form underbygger dette med sine steile rette vertikale linjer. Tegnet med linjal. Denne bremser ikke bare med sine røde bremsekalipere eller sin enorme motorbrems. Denne bremser faktisk også med frontruten. En Volvo 240 er aerodynamisk perfekt i forhold til en Gelenderwagen. I tillegg har den altså dette svært så grove maskineriet under det svulmende panseret. Med sine solide skjermutlegg, ser den ut som en liten hytte med to kraftige karnapper sett fra siden. I sum gir dette et uttrykk som er tungt, røft og solid.
For der forsvarets feltvogn hadde en slapp 240 D med forsvarets billigdiesel med innblandet parafin, har G 63 AMG en potent V8er på ren bensin, full av kraft og testosteroner. For hva er det som er så monsteraktig med denne bilen? Først og fremst størrelsen, selvsagt. Den ruver over det meste av alt det andre. Dens form underbygger dette med sine steile rette vertikale linjer. Tegnet med linjal. Denne bremser ikke bare med sine røde bremsekalipere eller sin enorme motorbrems. Denne bremser faktisk også med frontruten. En Volvo 240 er aerodynamisk perfekt i forhold til en Gelenderwagen. I tillegg har den altså dette svært så grove maskineriet under det svulmende panseret. Med sine solide skjermutlegg, ser den ut som en liten hytte med to kraftige karnapper sett fra siden. I sum gir dette et uttrykk som er tungt, røft og solid.
 |
| Sjekk de to søte "høyttalerne" under bakdøren... |
Vi må også
huske på at dette er en modell som for lengst har gått inn i bilenes «Hall of
fame», og har vært med oss siden 1979, da den ble vist frem på Paul
Ricard-banen i Frankrike for første gang. Utviklingen begynte allerede i 1972
sammen med østeriske Puch, men ble altså ikke «bil» før 7 år senere. Hele
historien finner du på nettet.
Retro-gjerde
Siden lanseringen har den vært tilnærmet uforandret eksteriørmessig. Den har også blitt produsert i en rekke ulike versjoner, både som kort og lang, og som sivilt og militært nyttekjøretøy. Den har også kunne skilte med nær sagt hele Mercedes sitt motorprogram mellom frembeina. Alt fra svake sugedielser på vel 80 hester, til blodtrimmede AMG -og Brabus-versjoner med over 500 hjelpere der fremme. Altså noe for enhver smak, som sannsynligvis også er årsaken til at den fortsatt ruller ut fra fabrikken. Den har også truffet på retro-bølgen som bilprodusentene har ridd på de siste 7-8 årene. Den enste forskjellen er at Mercedes ikke har trengt å presentere en retro-modell, men har uavbrutt produsert det samme «gjerdet».
Siden lanseringen har den vært tilnærmet uforandret eksteriørmessig. Den har også blitt produsert i en rekke ulike versjoner, både som kort og lang, og som sivilt og militært nyttekjøretøy. Den har også kunne skilte med nær sagt hele Mercedes sitt motorprogram mellom frembeina. Alt fra svake sugedielser på vel 80 hester, til blodtrimmede AMG -og Brabus-versjoner med over 500 hjelpere der fremme. Altså noe for enhver smak, som sannsynligvis også er årsaken til at den fortsatt ruller ut fra fabrikken. Den har også truffet på retro-bølgen som bilprodusentene har ridd på de siste 7-8 årene. Den enste forskjellen er at Mercedes ikke har trengt å presentere en retro-modell, men har uavbrutt produsert det samme «gjerdet».
 |
| "Nå kommer jeg og tar deg..." |
G63 AMG er altså
et gammelt beist eksteriørmessig, men under skallet er dette en chippet Mac.
Det meste er nytt. Når du sitter ferdig innklatret i cockpit kan du glede deg
over moderne omgivelser. Og alt er umiskjennelig Mercedes. Klokker og knapper
levner ingen tvil. Her er til og med griseører bak rattet som lar deg styre
alle de 7 girene selv. Og flytter en blikket fra det moderne interiøret og ut
gjennom den bratte frontruten mot bilens hjørner, får en øye på de smidde «legoblinklysene»
som på karakteristisk vis definerer bilen. Den lille bevegelsen med blikket fra
innsiden til utsiden er som en tidsreise tilbake til 1979, og en kjenner med
ett en sitrende spenning bre seg i kroppen: Hvordan vil dette kjennes ut på
veien.
Lokomotiv med lyd
Med forventning vris den litt tunge nøkkelen tre ganger med klokken… «NÅ KOMMER JEG OG TAR DEG!» kommer det buldrende i det monsteret tar til seg næring… «Ikke ta meg, ta heller den mellomste Forden som står rett der borte», kommer det klynkende fra den lille Fiestaen vår, mens den nikker forskremt bortover tunet mot den litt større Galaxyen… Dette er jo et eventyr.
Med forventning vris den litt tunge nøkkelen tre ganger med klokken… «NÅ KOMMER JEG OG TAR DEG!» kommer det buldrende i det monsteret tar til seg næring… «Ikke ta meg, ta heller den mellomste Forden som står rett der borte», kommer det klynkende fra den lille Fiestaen vår, mens den nikker forskremt bortover tunet mot den litt større Galaxyen… Dette er jo et eventyr.
Jeg finner den
lille rakkeren av en girspak og dytter den et hakk bak til D. Et lite dytt
fremover med pedalen og bakhodet legger seg resolutt inn i den myke nakkeputen.
Her er det kompresjon og moment nok til å trekke Flomsbanen helt opp til Myrdal.
Sannsynligvis billigere å benytte noe på strøm, men da går du glipp av lyden.
Jeg har vel uttalt i et svakt øyeblikk at Ford Focus RS og Audi Urquattro har
den fineste lyden i verden, men må nok innrømme at det er ganske fint å høre på
Mercedes sin AMG-åtter også. Den jobber uanstrengt på 1.500 o/min i 5. giret
uansett hvor du er… Av og til dunker den inn med 6. og AMGen sovner nesten på
1.200 o/min, men den leverer fortsatt varene. Et herlig AMG-drønn kommer hver
gang du henter den opp fra myra, og smilet er umulig å holde igjen. I tuneller
blir det obligatorisk å kjøre med nedrullede bakvinduer. Kaldt, men likevel varmt
når «høyttalerne» stikker ut under bakdørene.
Ja, den bruker mye bensin
Sinnssyke mengder bensin, og til gjengled den dyreste. En AMG skal ha 98 oktan. Men du kan selvsagt påvirke. På mine knappe 10 mil i dag snittet jeg på ca. 1,5 l/m. Ikke verst det med 6.3 l motorblokk (egentlig 6,2 l) og 544 hk(!). Og, ja, den er politisk ukorrekt. Den er faktisk mer politisk ukorrekt enn Knut Arilds Hareides flørt med Siv Jensen. For mens hele kristen-Norge holdt pusten i tre dager under høstens regjeringssonderinger i Nydalen, rant det et lite nasjonalbudsjett gjennom AMG-maskinen der den sto i køene rundt Sotrabroen og buldret på tomgang. Men, har en råd til den største hamburgeren, sparer en ikke på dressingen. Fornuft lar seg ikke presse inn i denne formen.
Sinnssyke mengder bensin, og til gjengled den dyreste. En AMG skal ha 98 oktan. Men du kan selvsagt påvirke. På mine knappe 10 mil i dag snittet jeg på ca. 1,5 l/m. Ikke verst det med 6.3 l motorblokk (egentlig 6,2 l) og 544 hk(!). Og, ja, den er politisk ukorrekt. Den er faktisk mer politisk ukorrekt enn Knut Arilds Hareides flørt med Siv Jensen. For mens hele kristen-Norge holdt pusten i tre dager under høstens regjeringssonderinger i Nydalen, rant det et lite nasjonalbudsjett gjennom AMG-maskinen der den sto i køene rundt Sotrabroen og buldret på tomgang. Men, har en råd til den største hamburgeren, sparer en ikke på dressingen. Fornuft lar seg ikke presse inn i denne formen.
Er den god å
kjøre? Nei. Den er hard til SUV å være, overraskende hard og den oppleves som
lite retningsstabil både i kurver og under pådrag. Tilbakemeldingene gjennom
rattet er på linje med en Land Rover, -svampete. Men hvem bryr seg? Dette er en
bil du kjøper med hjertet og ikke med hjernen (og selvsagt med en god del
penger..!). Her kjøper du en ren testosteronbombe med et lydbilde og en kjøreglede
som ikke kan måles i kroner og øre. Så om den ikke er spesielt god å kjøre er
den tilsvarende (og vel så det) gøy å kjøre. Hvordan det er mulig? Vel, jeg
antar det er dette som er selve magien med en overmotorisert SUV med AMG-logo bak
på kjøleskapsdøren.
 |
| Smilefjes... |
Når dagen er
slutt og lysene slukket skal inntrykkene fordøyes. Jeg blir med ett litt
urolig. Var det en lyd…? Var det en bevegelse i gardinen…? Kom det en bil inn
på tunet…? Nei, fortsatt ingenting… Skulle ønske jeg hadde et monster under
sengen…
