TIDENES JULEPRESANG TIL FOLKET?

I kveld er Jens på besøk hos Tysklands Angela Merkel. Europas mektigste kvinne har invitert Jens til bords og frir i følge TV2-nyhetene i kveld om hjelp og støtte til å sikre en skakkjørt Euro. I intervjuet ønsker Merkel norsk hjelp til bl.a. å sikre europeiske arbeidsplasser.

 Vel, her kommer tidenes mulighet rekende på en støtfanger Jens. Vel er vi ikke verdens største økonomi, og vel har vi ikke verdens største bilpark. Men, med unntak av Cuba, har vi sannsynligvis verdens eldste bilportefølje(!). I tillegg har vi til salt i såret, og vel så det, på denne oljebankboken.  Kanskje vi kan slå to, og kanskje tre fluer i en og samme smekken her Jens. Kanskje du kan redde Europa samtidig som du blir profet i eget land. Slik jeg ser det har du tidenes mulighet her og nå. La meg kort forklare:

Hva sier du til å redusere bilavgiftene til europeisk nivå i kveld, slik at vi kan bli et enda større marked for våre europeiske venner. Vi snakker ikke bare om biler, men om bildeler, rekvisita, campingvogner, båter osv. Hva med en AEG til halv pris? Det er det ikke bare sokkevasker Øystein Sunde som hadde blitt glad for. For uten om visekunstneren og flere titalls millioner tyske, italienske og spanske industriarbeidere, vet jeg samtidig om en og annen norsk barnefamilie som hadde satt pris på en reduksjon i importavgifter på hvite store sokkeslukere.

Grip muligheten Jens; hjelp en tysker i nød og gi samtidig ditt folk tidenes Julepresang: Billige biler til folket!

“U can do it, U can do it…”

Pål

FJELLETS KONGLER!

Autofils siste stortest av den nye Range Rover Evoque, BMW X1 og Audis Q3 fikk meg til å reflektere over noe som må sies å være et norsk motorjournalist-syndrom. Nemlig en lei tendens til å hause opp noe som etter min mening ikke burde blitt hauset opp i det hele tatt. Stikkordet er jordledning folkens. Følg meg videre på denne:

…”Da for det heller være at den koster litt mer enn de to andre,
for det er den faktisk verdt!”...

Testens overskrift ”Fjellets konger” bringer frem assosiasjoner til de ordentlige monarkene blant fjell - og viddevandrere, som Landcruiser, Land Rover, Pajero og ”Rekkverk-Mercen”. Det som uroer meg er at den godeste Lorden holdt på å slippe unna med dette konge-våset helt til jeg kom til testens finale. For på side 42 skriver Landsem følgende om Evoque: …”Da for det heller være at den koster litt mer enn de to andre, for det er den faktisk verdt!”. Vel, ”litt mer enn de andre”, er vel kanskje Autofilhistoriens ”understatement”. Du tenker kanskje; ”ok, det er sikkert snakk om en 40-50.000…”  Sorry, men vi snakker om en prisforskjell på 220-250.000,- på testede versjoner her! Vi snakker om en ny Golf i mellomlegg! (Og da skal jeg ikke begynne å pirke borti prestasjonstallene…)

”Det er fali det”, kan vi høre den forsiktige
Ludvig klynke bak Autofilbladet, mens den
sindige Reodor Felgen nikker ettertenksomt
tilbake til sin bekymrede venn…

Er det lurt å bruke karakteristikker som ”konger” og ”vel verdt pengene” om slike biler?  I dette billandskapet tror jeg det kan være lurt å trå litt varsomt mellom all den tørre kvisten. Våre bilinteresserte folkevalgte, hvis de finnes, vil slå seg på brystet når det leser slikt, og tro at bilavgiftsnivået vårt er riktig. ”Det er fali det”, kan vi høre den forsiktige Ludvig klynke bak Autofilbladet, mens den sindige Reodor Felgen nikker ettertenksomt tilbake til sin bekymrede venn…

"Evoque er sannsynligvis
rikmannsdøtrenes nye
”Mini”."

Aldri i livet om en Evoque er verdt 895.650 kroner. Aldri i livet. Jeg registrerer at bilimportører melder om lange ventelister på denne bilen. Jeg tør likevel vedde på at de fleste som dukker opp bak Evouqe-rattet over nyttår er pelskledde kvinner fra pene møblerte hjem, hvor mange av dem fikk i bilen til Jul(!). Sannsynligvis mer opptatt av siliko.. (nei det ble feil).. stilikon (skulle det være), mote og pris. Høy pris. Prisen reflekterer ikke alltid kvalitet, og det har den ikke alltid gjort på verken Land Rover eller Range Rover, (eller på noen andre engelske biler for den saks skyld). Evoque er sannsynligvis rikmannsdøtrenes nye ”Mini”. Bra for dem, synd for Evoque og ”øvrigheta”, for Evoque burde selvsagt vært tilgjengelig for alle. Finanspressen pisker i tillegg opp stemningen med utsagn som ”Må ha-bil”, og bidrar til å skape I.Phone-stemning. Ikke bra for utviklingen av den sunne fornuft i dette landet.

Hvorfor så selvsikker her? I tillegg til magefølelsen, sitter jeg med siste utgaven av Top Gear i fanget, som for øvrig koster 36 nkr i England. Engelskgutta skriver ikke ett eneste ord om denne bilen i den 259 sider tjukke desemberutgaven. Og hvorfor skriver de ikke om sin egen Evoque i årets siste utgave? Sannsynligvis fordi den i England er priset til under 350.000 nkr i SD4 Dynamic-versjon med 190 dieselhester. Blir ikke konge av slikt. Ikke engang i monarkiets hjemland.

Ikke misforstå meg, testen er viktig, men entusiasmen blir for høy for meg. Bilene i testen er etter min mening mye nærmere kongler enn konger. Nedfallsfrukt i dype skoger, oppskrytt og ikke verdt halvparten av pengene, og etter dekkene å bedømme, ikke ment å kjøre i nærheten av verken fjell, snø eller bratte lier. Det vil overraske meg om du får se noen av dem klatre over mer enn fartsdumper, fortauskanter og ett og annet hagedyr i marmor…

Nice try, Lord.

Pål

DET SKULLE TATT SEG UT!

Denne uken foreslo Ap´s stortingspolitiker Susanne Brattli å innskrenke førerretten til ungdommene våre som et trafikksikkerhetstiltak. Ikke kjøre bil på kveldstid, og heller ikke ta med passasjerer(!) Så mye kan våre folkevalgte om samferdsel og trafikksikkerhet. Hva oppnår vi med det? Sannsynlig like mye som å lage ”barselsgrupper” for menn: absolutt ingenting. Noen burde sjekket inneluften på Stortinget om dagen, for noe må da være riv ruskende galt. Rallylegende og riksklovnen Martin Schancke hevder at noen må ha røykt sokkene sine der inne…

Men man kan jo virkelig begynne å lure. Har Jens nylig satt opp en forslagskasse i gangen utenfor kontoret sitt? I så fall blir denne kraftig voldtatt om dagen av alt fra stortingspolitikere uten sokker, til maktkåte SV-kronprinser. Snakk om fór mye Møllers Tran.

Hvorfor skal vi alltid ta i bruk den strenge pekefingermetoden Bratteli? Hvorfor skal ungdommen straffes i stedet for å tilbys det som mangler i vår trafikkultur, nemlig trening, baneanlegg og tilhørighet i sunne motormiljøet hvor narkotika og dop som hovedregel er bannlyst. Ved å plassere alle i hver sin bil i dagslys går det vel strengt tatt bare ut over leksene og utvikling av nødvendige sosiale antenner. Hvor skal da ungdommen lære å kline hvis alle landets rånebakseter skal stenges etter mørkets frembrudd?

Nei Jens, ta ned den forslagskassen før noen lurer oppi en lapp med forslag om midtdelere langs E-16, eller enda verre, ny veiforbindelse til Sotra. Det skulle tatt seg ut!

Pål

"BILDER"

Aviser og nett holder oss jevnlig oppdatert på det meste innen navn på folk og dyr, nye og gamle betegnelser, navnekonkurranser, navnedager, navneopphav osv osv. Navn skaper assosiasjoner. Hører du et bestemt navn, f. eks. Harald, dukker de opp alle sammen… alt fra Konger til en blid kollega, en gammel rektor, en slektning osv. Men hva er status i vår lille snevre bilverden når det kommer til navn, emblem og merking? Noen bilmerker har modellnavn, andre har nummer. Noen har begge deler, eller til og med både tall og bokstaver i sine mange blanke emblemer. Hva er din favorittmerking av hekk, grill og/eller fremskjermer, og hvilke assosiasjoner får du? Ser du bilen med ett klart for deg? Velter det inn med tekniske data, eller får du brekninger fordi bekjentskapet ble et mareritt? Her finnes det tallrike innfallsvinkler.

De av dere som har et forhold til dette, sannsynligvis alle sammen, husker sikkert hvordan de ulike bilmerkene har bygget opp sine modellbetegnelser. Noen fant smarte løsninger som inneholdt tallserier som også anga bilens motorvolum, som f. eks BMW og Mercedes. I hvert fall var det slik før. Da kunne du stort sett stole på at en 525 og en 250 var to-og-en-halvlitere.  Nå er det ikke alltid like lett lengre, men før var dette rimelig klart, selvsagt med noen unntak.

Andre satset på navn. Opel hadde stort sett navn, men var i tillegg flinke til å slenge på en ”2,0S”, en ”2,2 i” eller en ”3,0E” eller lignende. VW er også tro mot sine navn, men kjørte også tilleggsemblemer som 1300, 1303 og 1500 for å nevne noen. I dag tørr de ikke annet en å legge til tallkombinasjoner som 2,0TDI eller 1,8T for å holde fasaden på fergekaier og i lyskryss.

Vi opplyste motorhoder tilbake på Storhilderen på syttitallet syntes selvsagt at Mercer, Opler, Forder og Beamere var gøyest fordi vi kunne lese så mye på bakluken, eller på andre gromme karosserideler. Hvem husker vel ikke Granada med ”2,8i” preget inn i spoileren fremme under støtfangeren. To tall og en liten bokstav sa mer enn tusen ord. Eller Mercedes 280 SE med tilleggsinformasjonen 3,5, eller 450 SEL med et lite diskret ”6,9”(!) ute til høyre. Du måtte jo bare løpe rett opp til Steinar å foretelle hva du hadde sett i ”byn”. Kunne ikke vente til i morgen

det.

Volvo var en liten nøtt for uinnvidde; Det første tallet anga serien, det andre antall sylindre og det siste antall dører. Dermed var det modellene 262, 264 og 265 som fikk nakkene til å strekke litt ekstra på seg. Var det en sekser eller var det en trøtt firer…? Størst var alltid best. I tillegg kunne du lese under modellbetegnelsen på skjermene hvor stort volum bilen hadde. Var det en 2,1 eller en 1,9? Mange svenske ”hjemmebygg” med V8er bærer derfor tittelen 284… Høyst uoriginalt, men du verden så moro. Også underlig å tenke på at tilleggsemblemet ”FUEL INJECTION” på enkelte Volvoer på 70-tallet indikerte noe helt spesielt… Verden har heldigvis gått fremover.

 Så kom det etter hvert nye emblemer med enda viktigere tilleggsinfo, som f. eks TURBO, INTERCOOLER, Twin Cam, 16V eller enda bedre, 24V-V6, eller enda råere, 8.32 (V8), for ikke å snakke om BITURBO-merking der bak… Nevnte jeg AMG, Alpina eller Shelby?

Det var ikke noe problem å dagdrømme seg vekk på en melkerampe med en notisblokk og en sløv gråblyant på sommerferie i Hjelmelandsdalen. Selv om det stort sett kun var Ola og Jacob som putret forbi med tørrhøy på hver sin traktor, levde håpet gjennom hele sommeren. For det kunne jo hende at det forvillet seg en Beamer eller en Kaptein opp i denne forlatte dalen langt der inne i Nordfjorden. For det var ikke registreringsnummer eller hjulkapsler denne gutten samlet på, men emblemer som brente seg fast i et tålmodig drømmende barnesinn.

Men med alle disse mulighetene på bakluken var det potensielt gull i alt som kom rullende. Det var plutselig verdt å snu seg etter alle SAABer, Lanciaer og Fiater: Det kunne jo hende det var en Turbo, en Biturbo eller en snerten UNO i.e. Turbo… Noen røpte seg på lyden. Som f. eks Audi med sine 2,2 litere med det magiske lydbildet. ”5S” eller ”5E” stod det skrevet med tydelige tegn i grillen. Bilene som reiste seg som speedbåter når de fikk mat. Noen få år senere kom ”Quattro-betegnelsen” på noen av ”sportsvognene” i kjølvannet av Walter Røhls seiersgang i myteomspunne S1 eller Quattro Sport.

Min erfaring tilsier at vi bilinteresserte søker mot disse bilene hvor emblemene taler sin tydelige tekst. ”M535i” er rett og slett en sexy tittel. Vi ser den foran oss; en E28 med 360 graders styling, doble blås nesten på midten bak og med sitt alvorlige uttrykk. Og vi kan fremfor alt høre den hese lyden fra den vasse rekkesekseren. Eller hva sier du til Rover 3500 V8? En møkkabil er jeg blitt fortalt, men for noen tall å ha på skjermene tilbake på 70-tallet. Eller hva med SLS 63 AMG? Lim på ”BRABUS” der bak, og du hadde byttet inn kona, i hvert fall for en helg… For hvor sexy er det med ”1,6 DX”, ”240 D6 DIESEL”, eller ”Mazda 5”?

Hvorfor er dette så spennende? Selvsagt ligger det mye godt i kjøreegenskaper og design bak mange av disse kule titlene. Jeg tror likevel det meste handler om dypt innprentede holdninger og assosiasjoner fra barneårene. Jo høyere tall, jo større og fetere motor, fetere lyd og sannsynligvis flere lange blikk… Er det ikke så enkelt da? Det autonome nervesystemet begynner rett og slett å produsere spytt, og vi sikler og griser ut over lekre skinnseter, vippebrytere og store klokker med speedometer oppstilt i… Ja, for det sjekker vi jo enda, voksne folk…(!)

Noen rensker hele hekken for underholdning mens andre reiser på Biltema og kjøper tilleggsinformasjon og lim. Begge deler har sin sjarm. Mitt drømmeemblem finnes det mange utgaver av, men det enkle er ofte det beste; For hvor ofte kan én bokstav og ett tall gi deg frysninger og hetetokter på en og samme tid? Eller hva sier du til kombinasjonene M og 5 eller S, L og R? Du fikk dem på netthinnen ja… Du sitter på et betydelig billedarkiv!

    

Pål

Galaxy TDCI

(I denne sammenheng har jeg ikke mye å ”skilte” med, men jeg kan ”se” den…)J

Foto: Googles bilder

HAR DU RETT BIL?

Kjører du stor flott stasjonsvogn eller sedan og i tillegg har (små) barn? Har du noen gang undret deg over hvilke bil du egentlig trenger? Kanskje finnes det andre biler som gir deg mer for betydelig mindre?



Mercedes Benz E-klasse stv. 2011. Den er jo fin, men er den praktisk for deg og dine?



Jeg har tenkt mye på dette i uken som gikk, etter at Vi Menn Bil kåret årets familiebil her om dagen, og presterte å presse inn 7 stasjonsvogner blant de ti beste(!) Dette innlegget handler ikke om snusfornuft, men om kjøreglede for hele familien. Vi ønsker å rekruttere flere autofile gutter og jenter, ikke færre… Og det begynner selvsagt i baksetet.

Jeg har fått med meg årets lanseringer av nye storbiler som A6, E-klasse og 5-serie. Etter å ha lest nesten alle testene, og til og med testet en av dem selv, blir jeg litt urolig. Bare 5ere og 6ere på bilterningene. Du finner ikke feil, og de er nesten umulig å skille fra hverandre. Men det som uroer meg mest er spørsmålet: Blir du fornøyd som eier? Er det dette du trenger? Jeg skal prøve å forklare.

Du betaler 6-700.000 for en bil som koster 300.000 kroner i Europa. Du blir altså flodd for det som for europeerne er allemannseie. Bilene klarer nesten 250 km/t med dreiemoment på 400Nm pluss, og ikke minst har de 7 og 8 trinns girkasser mellom skinntrukne sportsstoler. Så går det plutselig opp for deg, der du sitter i stillestående kø, mellom Asker og Oslo, eller mellom Kolltveit og Kokkstad; dreiemoment og toppfart har du ikke sett noe til siden du bladde opp på side 234 i instruksjonsboka i salgslokalet. Og de to siste tannhjulene i girkassen har ikke vært i sving siden bilen ble kjørt i testbenk ett eller annet sted i Tyskland...  Du kikker nervøst ned mellom setene for å sjekke girvelgeren.. Jo da, de er der ennå, alle 8, men er det dette den nye bilen din er bygd for? Mens du sitter der med dine ”second thoughts” tennes plutselig lyset i dashbordet som indikerer tette filter. Og da er det ikke pollenfilteret vi snakker om… Det store diesekraftverket får ikke puste i denne helv… køen.



Ikke engang barna liker kø...

Så kommer helgen. Far fyller skuta til randen, men må la skikjelke og eldstejentas bestevenninne stå igjen. Bilen er full. Familietur, aldri sur. Redskapen skal blåses ren for sot og svevestøv. Han skal vise mor og barn, og ikke minst naboen, at far har ”muskler”. Hva skjer? Far re-oppdager til sin store frustrasjon at Veivesenet har skiltet ned hele strekningen fra Bergen til Voss fra 80 til 70 km/t… Og i Arnanipatunnelen har minstemann fått nok av dette soloraidet til far; poden ser ikke veien fra dype baksetebrønner, og nå må han spy(!) Far blir tvunget til å stanse på Trengereid slik at barnemenyen fra McDonalds i Åsane igjen skal få se dagens lys.

Far blir stående passiv og apatisk tilbake å se at alle ”sinkene” han fliste på ”dødsmilen” forbi Ytre Arna passerer en etter en. Samtidig blir han selvsagt hånet med oppmuntrende støt i billige japanske bilhorn… men de virker. Og da min venn, nærmer vi oss poenget. Far har kjøpt en bil som virker så til de grader, at han for lengst ikke aner hvordan han skal utnytte den. I tillegg har den store mangler i forhold til hans behov. Kanskje har han latt seg blende av retusjerte bilder i blanke motormagasiner med kåte biljournalister på tur langs Autobaner eller på trange italienske hårnåler med håret i full fyr. Når sist kjørte du i 220 eller trakk ”G” ut av trange korketrekkere med baksetet fullt av egne og andres unger i våte fotballdrakter?  Tog du an..?



Ekte glede også for de søte små, her i "lyse trivelige lokaler", Nissan Qashqai Pluss 2.



Men far vil raskt forsvare sin feilinvestering og motargumentere med at det handler om ”kjøreglede”. Smak litt på det ordet. Hvor, i vår bilkommunistiske stat, kan du i virkeligheten oppleve innholdet i det ordet? Pussig nok er mine slike sjeldne øyeblikk knyttet til de dårligste og minst vedlikeholdte, og mest svingete veiene vi har her i landet. Vi snakker om Granvin – Norheimsund, Lavik- Dale i Sundfjord, for ikke å snakke om ”Rally Guddal” i samme region. Men hvor ofte er far der?



Stasjonsvogn, her som BMW 520D vs MPV, her som VW Sharan 140 Tdi



Hvor mye bedre kjøreegenskaper har en moderne stasjonsvogn enn en moderne MPV? Marginalt, er min påstand, etter å ha prøvd flere av 2011 modellene. Faktisk så marginalt at du aldri vil merke forskjell der du står i køen eller putler mot Voss i 70-80 km/t. (Du får selvsagt sportsunderstell og ekstra stag på MPVer også, hvis du en dag vil leke deg inn og ut av hårnåler).

Nå har Pål skiftet side, tenker du kanskje. Er ikke den fyren lengre autofil? Selvsagt er han det. Og han vet fortsatt å glede seg over totalt upraktiske, bråkete og håpløst overdimensjonerte brutale doninger med (og uten) sjel… Men vi snakker her om hverdagsbilen, hvor du i dag kan få ”Ja takk, begge deler” på en og samme plattform; ytelser, komfort og funksjonalitet. Nevnte jeg blid kjerring og superinteresserte unger?



Før skulle en sofa kun sittes i. I dag har vi fått andre behov. -Er du med?



Min spådom er at sedaner og stasjonsvogner i storbilklassen er en utdøende rase. Det går lengre og lenger tid mellom hver gang bilprodusentene oppdaterer disse modellene. Det går 3 generasjoner A4er på en generasjon A6, og snart er ”slåkene” kun for blåruss. Men de blir også lei av å fikle med setebelter mellom trange barneseter. Et annet faktum er at snart ingen har råd til dem.

Fremtiden i mitt bilhode er SUV og MPV. Og ser vi lengre inn i bilkrystallet, ser jeg en sammensmelting av det beste fra de to konseptene, bare avbrutt av småbiler i alle valører og fasonger. VW Sharan kommer nå f. eks med kraftig diesel, trekk på fire med sportsunderstell, skyvedør, justerbare integrerte barneseter og 7 sitteplasser under glasstak. Tenk om også Galaxy hadde gitt sin 2,2 Tdci med 200 dieselhester drift på alle fire. Da blir det etter hvert vanskelig å velge SUV, og meningsløst og kjøpe stasjonsvogn… Og jeg antar at Audi, BMW og Volvo snart våkner og presenterer MPVer. Da selvsagt i Quattro, AWD og X-versjoner. Hva skal vi da med kjedlige stasjonsvogner og sedaner fra f. eks. Tyskland…?

Men ikke alle har barn. Vel, i så fall realiser drømmen og kjøp coupé eller cab. Vel, vil noen si, vi har barn, men de er flyttet ut… Kjøp MPV med 7 seter med det samme, for snart komme de trekkende med barnebarn… Mange barnebarn som skal på fotballtrening, gitar og disco-dans. Og er du bestefar, så er det mye kjekkere å stige inn i en bil, enn å sitte seg ned i en bil… For husk; du skal ut igjen også…

Finn ut hva du og dine trenger, og spar hundrevis av tusen. Drit i hva naboen vil si. Det går sikkert opp for ham også en dag, og da var du først… Ta barn, barnebarn og bilstoler med når du prøvekjører bil. Kjøreglede kommer først når du har truffet blink, og når alle hjerter gleder seg. Da kan du smile selv i kø og i 70-soner, og kanskje viktigst av alt; du rekrutterer nye autofile borgere J



Autofil! Kul jente på kul bil.



Pål

Foto: Pål Samuelsson