lørdag 14. juli 2012

HELGENEN OG CHRISTIAN TYRANN

Sverige. Hvilke assosiasjoner melder seg. Volvo, selvsagt. Deretter Saab, kanskje ABBA, mye blått og gult.. Kanskje et par sommerminner fra 70-tallet etter en campingtur til ”utlandet” med en isblå metallikk Volvo 144 Grand Luxe fra 1973? Eller kanskje en episode av krimhelten Beck og hans ”sympatiske” hjelper, Gustav, i Mikael Persbrandts eminente skikkelse. Men definitivt Volvo, særlig traktorene merket ”Sport” ”GT” eller ”GL”.


Vel, for første gang besøkte Åse og jeg Stockholm i forrige uke. Fem dager uten unger. Kun oss to; kjærester i nesten en hel uke. Sommer, sol og hotell. Ingen matpakkesmøring til haugevis av unger, ingen vekkerklokke og ingen ”sett inn i maskinen etter dag…”, men kun spise og gå… Deilig.


Etter 10 års ekteskap var det på tide å ta seg en tur. Stockholm, en storslått europeisk by i Skandinavia…(?) Unike arkitektoniske perler på rad og rekke, den lune skjærgården tett inn på bylivet, for ikke å snakke om ”Gamla Stan”, med sine middelhavsaktige smau og bakgater. For her, i det trangeste og mest bortgjemte smuget, innerst inne i en trang brukskunstforetning, hvor gamle tre-leker og antikke postkort preget tak og vegger fant jeg henne. En kulturskatt av de sjeldne; nemlig en sort Volvo P1800 Sport i skala 1/18. Selveste ”helgenenbilen” som Roger Moore gjorde verdenskjent og til et sportsbilikon på slutten av 60-talet. For de av dere som nå begynner å lure på om forfatteren har en liten hjerneskade, så skal jeg ta meg tid til en liten oppfrisking:

 

Hver gang vi er utenlands skal det medbringes hjem en bil i skala 1/18 som skal pryde bilsamlingen som jeg har etablert sammen med Lars, vår eldste sønn, hjemme på garasjeloftet. Bilen skal fortrinnsvis komme fra det besøkte landet, og aller helst være et ikon, i hvert fall for oss(!). Etter en London-tur hvor gatene bokstavlig talt rant over av ubeskrivelig flotte og uoppnåelige biler fra hele Europa, sett med norske avgiftsøyne, ble vi enige om, Lars og jeg, at skulle vi noen gang klare å bygge opp en samling av tøffe biler, måtte det bli i skala 1/18. Så nå er vi i gang. Pr. nå teller samlingen 5 ikon fra ulike tidsepoker, de fleste, ikke overraskende, fra 60-tallet(!)  
P 1800 sport fra en meget fin vinkel... Detaljrikdommen er tilfredstillende.


Stortorget. Bygget har like mange
kalksteiner på fasaden som antall adels-
hoder som trillet gatelangs i 1520. 

For her, bare et lite steinkast og en liten spasertur unna Stortorget og det svenske slott blåste det plutselig en historisk vind gjennom de trange huspassasjene. Her hvor danskekongen, Christian II, eller Christian Tyrann som svenskene kalte ham, i 1520, halshugget vel 90 av svenskenes adelsmenn. Her hvor hodene hadde trillet og blodet rent tykt over brosteinen. Her, altså på historisk grunn, hadde Volvoen gjemt seg, og for lengst gitt opp håpet om at en hjerneskadet ”nordbag” skulle ”Redda Joppe, død eller levande”. I en nedstøvet pappeske stod den bak plastglass på en sokkel. Litt stiv i prisen, men jeg var klar til å handle… Men det var helt til jeg oppdaget avvikket.


En annen tid. Polisens nærvær og Nobel Museet
vitner om et  nytt Stortorg i fred og fordraglighet.

”Hva f…. Se Åse!”, som et barn sukket jeg oppgitt, nesten på gråten mens jeg pekte mot plastemballasjen og bilens frontrute. Kun en vindusvisker…? Kun et sort hull der den andre skulle ha vært. Esken ble åpnet, bilen snudd og ristet (meget forsiktig selvsagt), men ingen visker var å se. Det endte med et litt slukøret kjøp, men til redusert pris. Jeg hadde sikret meg en svensk klassiker til samlingen vår, dog ikke i helt perfekt stand.




Leketøysbutikkene var av det antikke slaget... Til høyre Saabs nye sportsstol.... Synd de gikk konk...


”Vel, det er nok sikkert mange originale P1800er som mangler mer en kun en visker”, trøstet Åse sin ”gutt” der vi satt på flyet hjem til virkeligheten. Halvt våken, halvt i søvne kunne jeg med ett se for meg Christian Tyrann herje der inne i den noble lekebutikken på nattestid. Der han til hest i sin røde ridderuniform plaget livet av gamle tredokker og stramme tinnsoldater med sitt knivskarpe sverd… En natt måtte også ”helgenen” møte krigsherren. En vindusvisker ble ofret i et hardt sverdslag, men han kom seg unna den kompromissløse og blodtørstige tyrannen fra Stortorget.
Fine detaljer...

Så vidt hjemme, så vidt ute av bilen på tunet, løp jeg opp på garasjeloftet med ”håndbagasjen”. Jeg dro med meg et stjerneskrujern i farten slik at ”helgenen” skulle få stå selv uten denne sokkelen med fire skruer. Av med teip og opp med eskens lokk… Da skjedde det utrolige:En liten blank knappenål-lignende gjenstand gav fra seg et søtt lite dunk mot bordplaten. Som i sagte kino spratt den opp og ned noen ganger på bordplaten foran meg før det endelig gikk opp for meg hva dette var.


”Vindusviskeren fra Gamla Stan!”. Nok en gang; et øyeblikk av ekte glede skapt av en vindusvisker i skala 1/18. Et lite ”knips”, så var den tilbake på plass. Det gode hadde vunnet over det vonde. Helgenen hadde brukt sin magi og slått tilbake mot Christian Tyrann.  Viskeren var nå vår, sammen med kanskje den gjeveste svenske sportsvognen gjennom alle tider, Volvo P1800 Sport, dog i skala 1/18…

Pål

Foto: Pål Samuelsson