Audi A7 – hvilke assosiasjoner melder seg? Vel, dette er selvsagt sterkt subjektivt, men en kommer vel ikke utenom Audi 100 Coupé fra 70-tallet. En stilstudie i moderne bildesign etter datidens referanser. Det er derfor godt gjort av Audis designere å gjenskape noe av dette, men likevel fremstå som moderne og innovativt, nesten 40 år senere. I tillegg har de klart å skape blest og engasjement rundt en bil ingen trodde vi trengte. Andre assosiasjoner som dukker opp i mitt enkle bilhode er ”kostbart”, ”teknisk tilnærmet perfekt” og ”Rongesundbroen”(!).
Ja du leste riktig… For deg som ikke er fra dette landskapet, eller har kjørt riksvei 561 mellom Bergen og olje -og gasskommunen Øygarden, må jeg forklare.
"En rikdom som har satt sine tydelige spor,
bl. a. i form av disse livsårene i betong som
svinger og bukter seg over trange sund og
sjøstrømmer, hvor fisken nærmest hopper
oppi båten av seg selv."
Rongesundbroen er en av flere broer som binder sammen dette idylliske øysamfunnet som i tidligere tider livnærte seg på fisk og en og annen villsau. Nå har for lengst gassrikdommen fra Trollfeltet, noen mil lengre vest, sørget for eget ilandføringsanlegg på Kollsnes, samt oljeterminal på Sture. En rikdom som har satt sine tydelige spor, bl. a. i form av disse livsårene i betong som svinger og bukter seg over trange sund og sjøstrømmer, hvor fisken nærmest hopper oppi båten av seg selv. Rongesundbroen er kanskje den mest spektakulære der den kurver seg over Rongesundet med sine myke avslepte linjer, ikke helt ulikt en nyskapende tysker…
Denne rikdommen har også gjort biler av ypperste klasse mer vanlig på disse regntunge øyene her ute i havgapet. For store deler av AS Norges BMP kommer inn over disse broene, videre til næringsparken på Ågotnes hvor landets største oljebase Coast Center Base ligger omslynget av 280 oljesmurte bedrifter. Alle har de utviklet sin helt unike kompetanse for å møte helt unike behov på den norske kontinentalsokkelen. Ikke helt ulikt Audis evolusjon gjennom de siste 40 årene. Audi er lillebroren som har strukket seg gjennom årenes løp; fra Audi 100 Coupé til dagens Audi A7, bl.a. gjennom slagordet ”Forspranget ligger i teknikken”. Og du verden for en teknikk.
Overraskelsen som treffer deg når du tilnærmer deg denne bilen for første gang, er dens enorme lengde. 497 cm. I parkert tilstand er luften bokstavelig talt gått ut av belgene. Den ligger som en Citroen DS ned over lavprofildekkene. Det er nesten som om den har lagt seg til å sove med sine sløve ”led-øyne” lukket i påvente av at noen skal vekke den opp fra vinterdvalen.
Å stige inn gir mange varme og gode bilassosiasjoner. Døren uten stålramme rundt vinduene vitner om Coupé-aner, men en kjapp sjekk (for sikkerhets skyld) avdekker bakdører. Ja, for du kan av taklinjens form og lave høyde saktens begynne å lure…
Dette blir vi aldri lei. "Sykt" mange knapper, og nye fonter på det digitale oppsettet. TØFT!
Å komme inn i denne cockpiten er en religiøs opplevelse. Som en pilegrim endelig fremme i stavkirken… Rett og slett en katedral for en kar som liker biler, enkelt og greit. ”Vår” A7 er kanskje noe så beskjedent som Norges best utstyrte. Den hadde alt. Hvis noe ikke stemte eller føltes rett, var det bare å finne den rette knappen, og ”avviket” forsvant, -uansett.
"Som en litt stiv og støl binne strakk
den seg opp på sine fire luftputer,
åpnet sine gretne ”ledlinser” og blåste
søvnen ut gjennom to hese orgelpiper
ett eller annet hellig sted bak i skipet."
Lydbildet. Bølger av vibrasjon som filtreres gjennom trommehinnene. En følelse av kvalitet og sofistikert teknologi strømmer gjennom det oppvarmede rattet, inn i fingrene og videre opp i lystsenteret i hjernen og gir en følelse av velvær som får endorphinene til å bruse.
Vi lurer oss ut av 30-sonen på baseområdet, hilser pent på alle nakkene som strekker seg etter denne nydelige svanen før vi blinker oss til høyre inn på rv. 561, Øygardsveien. Rolig akselerasjon. Jeg trykker pedalen litt lengre ned i det 60 sonen oppheves bak ”Ågotnes øl og diesel”, men ingenting skjer med den 7 trinns kassen. Rart.
Jeg kjenner draget i ryggen, men hadde forventet et par nedgiringer, og kanskje litt turboforsinkelse før … Men 500 Nm og en kasse innstilt på ”normal” gir ikke behov for nedgiringer. 5. giret tok oss fra 40-80 uten å be om hjelp fra noen andre tannhjul. Øvelsen ble selvsagt gjentatt etter at girvelgeren fikk et lite ”nakkadrag” og S-lyset ble tent i vinduet foran oss. OK, så det er slik det henger sammen. Dermed ble padleårene bak rattet straks litt mer interessante å (mis)bruke… Dermed fikk turtelleren strekke litt på seg, og jeg konkluderte raskt med at det ikke var noe i veien med potensen…
"Det er som om en trylleformel har
opphevet g-kreftenes påvirkning
på disse fire ringene."
A7 er en brobygger mellom de klassiske coupéene og de store direktørbilene. En vogn som har fått mange styreledere og direktører til å legge om bilkostholdet. En bil som sammen med CLS bygger helt nye relasjoner og appellerer til flere sider hos den litt over snittet bemidlede autofile. For prisen snakker vi ikke om…
For de som er opptatt av mer enn bare status og polert edeltre, tilfredsstiller A7 også behov innen design, ytelser og ikke minst sjarm, - tonnevis med sjarm. En sjarm som gjenspeiles i dette åpne kystlandskapet som byr på spektakulære kurvede broer, ikke helt ulik taklinjen på Audien til Knut´n.
Pål
 |
Stor og sterk. Kul hekkspoiler som løfter seg opp først over den norske
grensen for "beslag". Her selvsagt utløst fra en en av "dashens" mange brytere... |
Ja du leste riktig… For deg som ikke er fra dette landskapet, eller har kjørt riksvei 561 mellom Bergen og olje -og gasskommunen Øygarden, må jeg forklare.
"En rikdom som har satt sine tydelige spor,
bl. a. i form av disse livsårene i betong som
svinger og bukter seg over trange sund og
sjøstrømmer, hvor fisken nærmest hopper
oppi båten av seg selv."
Rongesundbroen er en av flere broer som binder sammen dette idylliske øysamfunnet som i tidligere tider livnærte seg på fisk og en og annen villsau. Nå har for lengst gassrikdommen fra Trollfeltet, noen mil lengre vest, sørget for eget ilandføringsanlegg på Kollsnes, samt oljeterminal på Sture. En rikdom som har satt sine tydelige spor, bl. a. i form av disse livsårene i betong som svinger og bukter seg over trange sund og sjøstrømmer, hvor fisken nærmest hopper oppi båten av seg selv. Rongesundbroen er kanskje den mest spektakulære der den kurver seg over Rongesundet med sine myke avslepte linjer, ikke helt ulikt en nyskapende tysker…
 |
Vakre kurver i vest
|
Denne rikdommen har også gjort biler av ypperste klasse mer vanlig på disse regntunge øyene her ute i havgapet. For store deler av AS Norges BMP kommer inn over disse broene, videre til næringsparken på Ågotnes hvor landets største oljebase Coast Center Base ligger omslynget av 280 oljesmurte bedrifter. Alle har de utviklet sin helt unike kompetanse for å møte helt unike behov på den norske kontinentalsokkelen. Ikke helt ulikt Audis evolusjon gjennom de siste 40 årene. Audi er lillebroren som har strukket seg gjennom årenes løp; fra Audi 100 Coupé til dagens Audi A7, bl.a. gjennom slagordet ”Forspranget ligger i teknikken”. Og du verden for en teknikk.
Overraskelsen som treffer deg når du tilnærmer deg denne bilen for første gang, er dens enorme lengde. 497 cm. I parkert tilstand er luften bokstavelig talt gått ut av belgene. Den ligger som en Citroen DS ned over lavprofildekkene. Det er nesten som om den har lagt seg til å sove med sine sløve ”led-øyne” lukket i påvente av at noen skal vekke den opp fra vinterdvalen.
Å stige inn gir mange varme og gode bilassosiasjoner. Døren uten stålramme rundt vinduene vitner om Coupé-aner, men en kjapp sjekk (for sikkerhets skyld) avdekker bakdører. Ja, for du kan av taklinjens form og lave høyde saktens begynne å lure…
Dette blir vi aldri lei. "Sykt" mange knapper, og nye fonter på det digitale oppsettet. TØFT!
Å komme inn i denne cockpiten er en religiøs opplevelse. Som en pilegrim endelig fremme i stavkirken… Rett og slett en katedral for en kar som liker biler, enkelt og greit. ”Vår” A7 er kanskje noe så beskjedent som Norges best utstyrte. Den hadde alt. Hvis noe ikke stemte eller føltes rett, var det bare å finne den rette knappen, og ”avviket” forsvant, -uansett.
"Som en litt stiv og støl binne strakk
den seg opp på sine fire luftputer,
åpnet sine gretne ”ledlinser” og blåste
søvnen ut gjennom to hese orgelpiper
ett eller annet hellig sted bak i skipet."
Startknappen gjorde akkurat det som jeg hadde håpet på. Den vekket bjørnen opp fra vinterdvale. Som en litt stiv og støl binne strakk den seg opp på sine fire luftputer, åpnet sine gretne ”ledlinser” og blåste søvnen ut gjennom to hese orgelpiper ett eller annet hellig sted bak i skipet. Joda, den er våken. 2967ccm med 24 ventiler og turbo. 245 dieselhester, identisk maskineri som i storebror A8 3.0 TDI, som vi kjørte over Hardangervidden på sensommeren i fjor. (Vel, rett skal være rett; storebror har 5 hester mer…). Den gang var dommen ”Knubben og lettkjørt” selv med sine 514 cm. Jeg husker også at jeg reflekterte over hvorfor i all verden Audi ville bruke milliarder på å utvikle en A7 når A8 for lengst var oppfunnet, mens jeg koste meg ned gjennom Måbødalen… Vel, den sammenligningen kommer jeg tilbake til…
Lydbildet. Bølger av vibrasjon som filtreres gjennom trommehinnene. En følelse av kvalitet og sofistikert teknologi strømmer gjennom det oppvarmede rattet, inn i fingrene og videre opp i lystsenteret i hjernen og gir en følelse av velvær som får endorphinene til å bruse.
Vi lurer oss ut av 30-sonen på baseområdet, hilser pent på alle nakkene som strekker seg etter denne nydelige svanen før vi blinker oss til høyre inn på rv. 561, Øygardsveien. Rolig akselerasjon. Jeg trykker pedalen litt lengre ned i det 60 sonen oppheves bak ”Ågotnes øl og diesel”, men ingenting skjer med den 7 trinns kassen. Rart. Jeg kjenner draget i ryggen, men hadde forventet et par nedgiringer, og kanskje litt turboforsinkelse før … Men 500 Nm og en kasse innstilt på ”normal” gir ikke behov for nedgiringer. 5. giret tok oss fra 40-80 uten å be om hjelp fra noen andre tannhjul. Øvelsen ble selvsagt gjentatt etter at girvelgeren fikk et lite ”nakkadrag” og S-lyset ble tent i vinduet foran oss. OK, så det er slik det henger sammen. Dermed ble padleårene bak rattet straks litt mer interessante å (mis)bruke… Dermed fikk turtelleren strekke litt på seg, og jeg konkluderte raskt med at det ikke var noe i veien med potensen…
"Det er som om en trylleformel har
opphevet g-kreftenes påvirkning
på disse fire ringene."
Som jeg sikkert har skrevet før, er det ikke fartsopplevelsen som gir meg kick i en bil. Så hvis du tror at målet med Øygardsturen var å tømme det 7. giret på Rongesletta kan du slutte å lese her. For meg er det ”feeling”, kurver og respons. Med sin Quattro, sin luftfjæring og Dynamic Drive, lavprofildekk, (trenger jeg å skrive mer…?) henger denne rett og slett fast i veien. Det blir åpenbart for meg at Audi personbiler og Audi performance-biler deler et felles gen. Etter å ha prøvd R8 5,2 V10, TT RS, RS5, Q7 W12(!), A8 og nå A7, er det lett å kjenne igjen likhetstrekkene. De har alle den samme tannhjulsmagien som gjør det umulig å miste grepet. Det er som om en trylleformel har opphevet g-kreftenes påvirkning på disse fire ringene. Dette er tross alt en 5 meter lang tung klump som uten å øke pulsen nevneverdig leker seg gjennom det svingete kystlandskapet…
Vi ser ujevnhetene i veien, men kan ikke kjenne dem. Vi glir over til øyen Misje, videre til Toftøy før vi nærmer oss Rongesundbroen. Broen klatrer lett oppover i en vestlig retning mens den kurver behagelig mot venstre. Så kaster den seg over i en konveks form mot horisonten i vest før den spytter deg ut på Rongesletta i en lat nedoverbakke.
Så noen ord om A7 versus A8. A7 blir å regne som en helt selvstendig bil, total ulik sin storebror. OK har de fellesnevnere under rustningen, og er stort sett bygget over samme lest. Men hvem vil heller ha en A8? Den er i bestefall traust i forhold. Med A7 får du et sportslig og innovativt utseende, det beste Audi har å by på hva angår teknikk, samt et fullverdi medlem av Audifamilien med alt som hører med av status, pump og prakt. Jeg skrev om A8 at den gav meg assosiasjoner som ”styremøte”,” sigar” og ”bestefar”, - altså litt vel nobelt. Men A7 sletter disse tunge satte og konservative institusjonene, og erstatter dem med masse sjarm og plenty med glimt i "led-øyet". Livet er rett og slett morsommere for en som kjører A7. Takhøyden vitner om sportslige ambisjoner i samme divisjon som klassiske sportsbilikon fra 60 - og 70-tallet.
Så noen ord om A7 versus A8. A7 blir å regne som en helt selvstendig bil, total ulik sin storebror. OK har de fellesnevnere under rustningen, og er stort sett bygget over samme lest. Men hvem vil heller ha en A8? Den er i bestefall traust i forhold. Med A7 får du et sportslig og innovativt utseende, det beste Audi har å by på hva angår teknikk, samt et fullverdi medlem av Audifamilien med alt som hører med av status, pump og prakt. Jeg skrev om A8 at den gav meg assosiasjoner som ”styremøte”,” sigar” og ”bestefar”, - altså litt vel nobelt. Men A7 sletter disse tunge satte og konservative institusjonene, og erstatter dem med masse sjarm og plenty med glimt i "led-øyet". Livet er rett og slett morsommere for en som kjører A7. Takhøyden vitner om sportslige ambisjoner i samme divisjon som klassiske sportsbilikon fra 60 - og 70-tallet.
A7 er en brobygger mellom de klassiske coupéene og de store direktørbilene. En vogn som har fått mange styreledere og direktører til å legge om bilkostholdet. En bil som sammen med CLS bygger helt nye relasjoner og appellerer til flere sider hos den litt over snittet bemidlede autofile. For prisen snakker vi ikke om…
For de som er opptatt av mer enn bare status og polert edeltre, tilfredsstiller A7 også behov innen design, ytelser og ikke minst sjarm, - tonnevis med sjarm. En sjarm som gjenspeiles i dette åpne kystlandskapet som byr på spektakulære kurvede broer, ikke helt ulik taklinjen på Audien til Knut´n.
Takk for turen KnutJ
Pål
