tirsdag 8. februar 2011

VOLVO TURBO KURERTE HUNDEFOBI

Jeg løp som gal innover i skogen med en apport-arm rundt den ene armen, samtidig som lyden fra en bjeffende, tevende og gretten politi - shafer jager centimeter fra skosålene mine. Hva i helv*** er det jeg holder på med…?

 

”Etter hvert ble jeg veldig klar over hvor
det lå beist på innsiden av ytterdørene og
ventet på dagens godbit, - nemlig avisgutten”.

 

Tidlig i tenårene gikk jeg med avisene på Straume. Det var med livet som innsats, i hvert fall fingrer, håndledd og underarmer, i det aviser ble slengt inn gjennom døråpninger. Etter hvert ble jeg veldig klar over hvor det lå beist på innsiden av ytterdørene og ventet på dagens godbit, - nemlig avisgutten.
Jeg utviklet et snev av hundeskrekk i løpet av disse intense rundene. Noe som skulle utfordre min bilinteresse senere. Som operativ politimann kjørte vi ulike patruljer. Alt fra maje, ytrepatrulje, lederbil, sivilpatrulje og hund. Vanligvis ble hundepatruljen bemannet av to hundeførere som var faste makkere med hver sin bikkje i burene bak i bilen. Men ved sykdom, ferieavvikling og avspasering, var det ledig sete og til tider fart og spenning. For hundepatrulje var stor stas. Patruljen fikk de tøffeste oppdragene og de lengste blåturene. Det kunne være bistand til lensmannen på Voss eller ølbrekk på Haus. Alle ropte på hundepatruljen, eller ”Viktor” som den heter på politispråket.

I min tid hadde hundepatruljen rimelig sprekt materiell. Gamle late 240er var byttet ut med 940 fullblods turbo med chip og dump, samt noe slappere V70er med AWD og automat. Oppvakte lesere husker nok denne tiden hvor Bergen politikammer ble hengt ut i lokalpressen for å ha chippet uten å betale hk-avgift… Det opplevdes som litt flaut sett fra innsiden, men ingen er perfekt. Vi må huske på at dette var i chippingens spede barndom, med lite eller ingen fokus på hk-avgift verken fra tollmyndigheter eller pressens side. For her var det kroner å spare på et magert justisbudsjett (som om ikke politimester ”Bastian” hadde nok bekymringer med alt fra Rådmann til ”Beatles-tilstander” blant eldre bergensfruer).

I enkelte tilfeller ble fåmælte 135 lavtrykkshester skremt opp til 220 gamper uten at et eneste øyebryn ble hevet. Bak rattet var det god stemning og smiletryner. Disse motorene var trimmingsvillige, med solide blokker og vell utprøvd teknologi. Under akstest på lukket område kjørte Viktor 410 flettene av en Audi S4. Riktignok var 410 en fullblodsturbo med et litt bedre utgangspunkt enn lavtrykksturboene, men du verden for en aks. Å kjøre hundepatrulje var rett og slett gøy. Men det hadde sin pris…


Ja, for Ole B hadde bikkjen Pinto. En kraftig shafer med et perfekt politihundlynne; Altså gal. Dette var prisen vi unge måtte betale fra tid til annen. På med aportarm og løp til skogs! Her skulle det trenes spor og angrep. Gjerne med innlagte bevoktningsøvelser. Ikke mye kjekt å ligge i fosterstilling mens en gal bikkje med opptrukket overleppe knurrer og freser mens den trekker hardt i apportarmen. Tenk om den plutselig fant den andre armen mer fristene, for ikke å nevne andre kroppsdeler… Men som godt over snittet bilinteressert og hjernevasket på Volvo, var dette prisen jeg betalte. Etter hvert vant jeg over hundefrykten, og hundepatrulje ble rett og slett ren moro med betaling, eller ”trygd” som vi kalte det den gang.



Min tidligere kollega, den vanvittig dyktige P.I.O. etter en redningsdåd
i fjellet. Det er mange som kan takke de dyktige politifolkene og hundene deres for livet. Ekte glede!

Jeg kjente plutselig den kalde snuten og hørte hundeklynk i hælene. Så var det å rette armen tydelig ut til siden og satse på at dyrets instinkter virket… Knurr, slev og bit. Med et kraftig rykk var jeg på bakken… Hvor er du Ole? Ole! Voff og knurr og enda mer biting. Vinter og vår, og til og med en sommer før Ole B kom slentrende med et strå i kjeften. Han gav de rette forløsende ordrer. Pinto Slipp… Slipp Pinto! Pinto!!! FY!!! SLIPP Pinto!  Pinto NEI!!! Osv…


Så vanket belønning. Enkle pedagogiske prinsipper ble fulgt. Positiv adferd ble gitt positiv oppmerksomhet. Belønning til hund i form av en gummikongle og kanskje en godbit. Belønning til markøren i form av en Volvo-nøkkel. -Kjør du Pål! 

- Viktor 30 det er 1-6.
- Viktor 30 svarer.
- Kjør utrykning til Voss. Lensmannen ber om hurtig assistanse…
- Mottatt!

Hva gjør man vel ikke for en real blåtur i en Volvo med Turbo… Stå på ”Viktor”! Jeg heier på dere!

Pål.

foto: Googles bilder




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar