- Hør! Hysssjj!!! Stiiilllle!!! Hør! Der kommar han!
- E`de han då?
- Eeeeh..? Vent litt…naa…?
- JAAA! De e` han! De e´ han! Sjekk no, sjekk no! Hyssssjjj!!
Vi var på ”Drikkiset”. Storhilderens gamle drikkevannskilde som ligger klemt langs riksvei 555 mellom Vest Trafikk eller Tide, eller Suss eller hva det nå enn heter, og rådhuset som den gang kun var lyngkledde hauger. På bergene ved ”Drikkiset” nøt vi appachegutta fra Storhilderen late sommerdager med bading og stuping, ofte etter harde fotballøkter på ”Marken” like bak Bensinstasjonen til Ole. Fra ”Drikkiset” hadde Steinar og jeg verdens beste utsikt opp på den nye riksveien hvor en og annen villstyring bokstavelig talt tok av ut fra krysset på Straume. Det kunne være en hes Opel Commodore 2,8 GSE med sort vinyltak og automat, eller en ”klæsy” Pontiac GTO med ”stars & stripes-dekor” og V8er fra Foldnes… Vi hadde full kontroll på det som var av kule doninger, og kunne ”ta” mange av dem på lyden.
Én kropp utmerket seg særlig positivt i våre øyne... Ja, for det var fullt mulig å karakterisere vedkommende som en ”kropp”, for på varme sommerdagen var størsteparten av kroppen synlig. For mannen kjørte motorsykkel kun iført rød Adidasshorts og klogger. Ikke hvilke som helst motorsykkel heller, men en rålekker Suzuki 550 GT. En ekte klassisk motorsykkel med stor rund frontlykt, doble eksosrør og spilefelger. Ikke nok med det, men dette var noe så sjeldent som en totakter med oljeblanding og blå røyk. Med du verden for en lyd.
Vi kjente igjen totakteren på tusenvis av meter. Deretter kom hjelm og bar overkropp til syne, før den røde ”kortikken” kunne skimtes over autovernet på andre siden vannet. En ivrig høyrehånd frigasset lekent inn mot krysset til riksveien under heftige nedgiringer gjennom hele tannhjulsregisteret. Vi var musestille. Alle sanser var skjerpet hos ”motorhodene” nede på berget. Full av forhåpning. Ville han innfri? Ville han dra til?
Å jada, ”Olaffen” sviktet aldri. Han var sannsynligvis på vei til ”kjiket” på Knarrevik, og han hadde dårlig med tid. Inn med første, og full ”throttle”, og så… Nesehjulsløft. Selv med andre tannhjul koblet inn, var det luft mellom asfalt og nesehjul… Vi bannet og hyllet denne villstyringen for sitt mot og sine magiske evner bak ståltanken. Vi var i himmelrike. Det kunne bare begynne å regne, vi var ekstatisk. Ferieminnet var sikret.
”Drikkiset” var en idyll, med furutrær, god lunk i vannet og haugevis med unger som badet. Av og til om fredagene tok vi kveldsbad. Fatter tok med ungene på en lett springmarsj over riksveien og ned i ”kulpen”. Særlig flaut var det når enkelte av ”ungdommene” hang der fortsatt når vi kom fykende med hvite Fokusposer med ”badikk”, og fatter med såpe og vaskeklut(!). Ganske kjipt å se fatter ta helgevasken i ”unndikk” med slakk strikk så skummet velter inn på badeplassen, mens Gemsen, Lars´n og Pelle, og alle de andre kule gutta fra onsdagens fiskebilkø, titter vanntro ned på denne selvsikre bussjåføren. Det var da jeg skulle ønske jeg kunne dykke, og ikke være redd for å få vann i ørene. Jeg ville bare vekk. Den kvelden var det ingen andre som badet etter at skumboblene hadde lagt seg inn mot de avkjølte svabergene …
Det var deilige sommerdager som ble avrundet akkurat slik som Trond Viggo synger om; hvor en la seg om kvelden, utslitt, lettere solbrent i nytt sengetøy, nybadet, og mett etter å ha kvelvet innpå 6 skiver med jordbærsyltetøy og drukket tre glass med iskald helmelk. Ingen bekymringer, men bare en enorm glede og iver etter å møte neste sommerdag. Snart drev jeg over i drømmeland og satt med ett bak tanken på en 550 med nesehjulsløft. På full fart bort til kjæresten min Nina, hun med det lange lyse håret fra Knarrevik, som akkurat hadde fått sommerjobb hos Ole…
-Nina, vil du sitte på en liten tur bort på ”drikkiset” eller?
…Du må holde deg godt fast.
Hør! Hysssjj!!! Stiiilllle!!! Hør! Der kommar han!
- E`de han då?
- Eeeeh..? Vent litt…naa…?
- KEM FA…
- E` de Pål´l! Kem fa.. e de han har bakpå…?
Drøm søtt!
Pål
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar