DRØMMEN OM MALIN

- Farbror Melker, vet du hva? Er du oppvokst på 70-tallet husker du nok «Livet på Saltkråkan», med Tjorven, Farbror Melker og ikke minst alle tenåringsgutters våte drøm, den unge blonde Malin med sine korte skjørt og trillende latter.

Nyheten om at den nye «vinen» til Volvo utelukkende skulle basere seg på firesylindrede motorer med varierende turbotrykk, har skapt mye skepsis og skuffelse der ute. De aller fleste av oss hadde et håp om at down-sizing-bølgen skulle avta, og i bestefall forsvinne, og at vi igjen skulle få se nyutviklede 5, 6, 8, 10 og 12-sylindrede motorer fra en samlet bilindustri. Men nei, det gikk ikke over, og Volvo var blant dem som tok oppgaven mest alvorlig.

Alle femmere og seksere skal bort. Og den 315 hester sterke V8eren fra Yamaha er for lengst tatt ut av både S80 og XC90, dessverre. De fleste av oss ville nok sannsynligvis prøvd å presse 8eren ned i resten av modellprogrammet, lakkert dem blå og satt på både R-logo og Polestar-merker… Men… «… Nej, nej nej, Tjorven, det er lite svort ner miljøen skal skydast…». «Men, farbror Melker…»,

Det hjelper selvsagt ikke å klage til Farbror Melker, for det er for lengst opplest, vedtatt og bestemt. Miljøet skal reddes, og det er bilene som åpenbart skal hindre isen i å smelte. Så firesylindrede motorer blir det, og vi som misliker dette, får feste vår lit til turboer og kompressorer…

Frydenbø har en utfordrer i byen som heter Gudim bil. Herrene på Kokstad importerer demobiler fra sine Volvokontakter i Tyskland til en langt rimeligere penge enn opphavet i Åsane og på Minde. Her fant vi derfor et flott eksemplar av den siste V70 med den nye D4-motoren på 181 hester. Fire sylindrer, selvsagt, men med god pustehjelp. Rikelig utstyrt, med nesten absolutt alt på tilleggslisten. Prisen er selvsagt stiv, men sammenlignet med en helt ny, sparer en anslagsvis 50-60.000, og da er det ikke finregnet på alt ekstrautstyret. For her var det BLIS, soltak, krok, elektriske stoler, skinn, city stop, adaptiv cruisekontroll, 8 trinns automat med sportsfunksjon, barneseter, ja simpelthen det meste.

Ut på veien ble vi tidlig overrasket over responsen. Her var det liv… En turtallsvillig firer snerret og lot seg presset lengre enn før. Lyd var det også. Understellet var herlig avstivet, og i Sport-modus var den 8 trinns kassen mer enn villig og tålmodig. Tålmodig ventet den på meg når jeg gikk av like før inngangen til svingen, og mer enn villig i det jeg gikk på igjen like ved utgangen. Jeg dro faktisk på meg et aldri så lite smil på vei ut. Ikke verst, og mer enn vi hadde forventet. Styreresponsen var sylskarp, og en svak elektrisk lyd ble avdekket da vognen ble manøvrert inn på flisene av selgeren før prøveturen.  Her var det nye komponenter i roroverføringen.

Bilen kjentes også mindre ut en BMWen i kjørte sist (520DAT M-sport), samtidig som vi satt høyere i Volvoen. I BMWen kunne en kveppe litt til når en kikket i speilet og så hvor liten avstanden var til autovernet. BMWen er en millimeter bredere enn Volvoen, men har bredere skjermutlegg, særlig bak, og kupeen er nok smalere og derav overraskelsen fra sidespeilet.

Ujevnheter og slaghull ble «spist» og fortært på en imponerende måte av Volvoen. M-sport kan nok bli i stiveste laget i noen sammenhenger, men med Comfort- knappen inne, var det lite å trekke der også.

Sammenligner man de vitale målene er det kun få cm, om ikke millimeter, som skiller de to. Volvo har klart å skremme frem 20 Nm mer fra sin firer, med sine 400 Nm, men BMWen tar Volvoen med fem tideler i aksen. Det er vanskelig å si hva det skyldes, men at Volvoen er 66 kg tyngre skal nevnes. Selv opplevde jeg Volvoen som kvikkere, men jeg kan ha blitt lurt av den noe turtallsvillige svensken, som for øvrig var litt mer dramatisk i sitt lydbilde med sine to separate potter bak.

Volvo kan nok også lære litt av BMW hva angår vekt. BMWen virker større og kjennes tyngre ut, men veier altså 66 kg mindre. Volvo har også en vei å gå for å vinne flere hjerter med sitt eksteriør. Dagens modell har holdt det gående siden 2008, med kun en og annen face-lift. Selv om også dagens 5er er i gang med sin 5. sesong bærer den alderen på en betydelig bedre måte. Det hjelper selvsagt med M-sport eksteriør og senkesett. Så er Volvo ordentlig si-rumpa når det kommer til felger og dekk. Volvo-utstillingene preges fortsatt av relativt konservative sko og lisser, der BMW for lengst har byttet skonummer til både 19 og 20. Slikt selger hos oss med hjertet for bil.

For tilnærmet samme pris kan jeg altså velge mellom to velutstyrte importbiler, der den ene er 2 år og har ett år igjen på garantien, og den andre tilnærmet ny og har garanti i 5 år til. Kjørelengden var tilnærmet lik.

Jeg skulle anta at 7/10 ville valgt BMWen. Først og fremst på grunn av utseende og ikke minst den sosiale statusen merket har foran Volvo. Men i den grad det hadde vært mulig å gjennomføre en blindtest, tror jeg noen av de 7 hadde tatt feil, og blitt ganske så rasket over når blindfoldet ble fjernet. For her har Volvo tatt et steg, og hentet frem igjen noe som mange Volvo-fans har savnet lenge. Joda, Volvo har hatt spreke modeller også i moderne tid, men det har vært toppmodeller med høy pris. Nå ser vi tendenser til at familiebilene også kan bringe frem smilet, slik som 240 GLT og Turbo klarte på begynnelsen av 80-tallet. En Volvo Herregård med akselerasjon på 8 tallet, vitner om at Volvo ikke bare har ambisjoner om å redde isen i arktiske strøk, men også bevare kjøregleden og ta opp konkurransen med de antatt beste. Dette blir spennende å følge i årene som kommer.

Med så marginale forskjeller på kjøreegenskaper, ytelser og ytre mål, ville jeg sannsynligvis gått for det trygge valget. Volvoen fikk frem smilet, og snerret fra de to pottene på hekken, fikk gnisten tilbake. Styrerespons og kurvekjøring opplevdes som tilnærmet lik, pluss også til Volvo for bedre oversikt over trafikkbildet da vi satt noen cm høyere.

Sammenligner en de to som 2014/15 modeller medregnet alt utstyret, vil du kunne spare et par hundre tusen med å velge Volvoen. I tillegg får du et smil med på kjøpet. BMWen kommer fort opp mot 800.000 ny med de viktigste kryssene på tilleggslisten. Volvoen får en på veien fra merkeforhandler for ca. 600.000. Med Volvoen får en også det nyeste innen animerte instrumenter og ikke minst alt tilgjengelig sikkerhetsutstyr.

(Jeg minner igjen for orden skyld om referansepunktet Ford Focus ST fra 2013 med 250 hester til 419.000.)

Farbror Melker ville nok fått sjokk hadde vi puttet han inn bak rattet på den nye Volvoen i dag.  Opplevelsen ville kanskje brakt frem hr. Melkers gamle minner fra en svunnen tid med Volvo Amazon 123 GT fra Tjorvens barndom. En vogn mange guttunger hadde på veggen ved siden av et pinup-bilde av vakre Malin fra Saltkråkan… 

Dagens Volvo bringer frem igjen mange av de samme assosiasjonene og slektskapet til det spreke opphavet. Den trege svenske valsen «Drømmen om Elin» og inntrykket av Volvo som satt og treg parkeres. For Volvos nyeste vekker til livet den glemte og mer pirrende drømmen, nemlig «drømmen om Malin» fra Saltkråkan.

(Neste mann ut, Mercedes E-klasse...?)

Foto: Gudimbil/finn.no