VERDENSMESTER I REDWOOD

Her er en historie fra virkeligheten
om en dyktig bilfører, tidligere yrkessjåfør
med lang fartstid bak store og små ratt.
 

Hvordan er det med kjøreferdighetene dine? Er du blant de beste du også? Rask med ”fingeren” mot yrkessjåføren som presser seg frem på trange vestlandsveier. Eller himlende øyner som stikker seg inn i det redde ”farmortrynet” i det hun stryker speilet ditt med venstrefoten filene på kløtsjen på vei inn i den trange parkeringslommen på Rema for å handle billig kamfer?

Vi er sannsynligvis blant de beste vi to… eller? Her er en historie fra virkeligheten om en dyktig bilfører, tidligere yrkessjåfør med lang fartstid bak store og små ratt. Jeg har selv vært vitne til flere spektakulære unnamanøvere, smarte og raske avgjørelser som har reddet dagen for både store og små utført av denne ”verdensmesteren”. Vi snakker om ”Gunnaren”, min kjære far med både buss, tankbil og all verdens Volvoer på merittlisten. Vel, hovmod sto for fall… som alltid.

Litt kjapp med avsjekking av mur i

høyre sidespeil, og så var det gjort.

Min like bilinteresserte mor, Kirstien, dog ikke like merittert i trafikken, var i ferd med å få påskrevet sitt pass. Vi skal tilbake til midten av 80-tallet. En lettet mor og Shelldame var på vei hjem fra en av sine mange kveldsvakter på Shellstasjonen på Straume. Hun kjørte en fin 240 GL og hadde akkurat koblet inn reversen. Hun skulle rygge den krevede øvelsen, ned bakken langs muren til høyre og inn i garasjen på Storhilderen nr. 18. Litt kjapp med avsjekking av mur i høyre sidespeil, og så var det gjort. Høyre skjermbue bak ble tredd elegant inn på gråsteinsmuren, og der sto hun… fast(!) 

Vel, ”sensor” kom raskt til i tøfler, og sannelig var det skryt å få…

Så var det poden sin tur, få år senere, med en sliten 244 DL fra 1975. Med et rykende ferskt førerkort var det så som så med fartsavpasning ned mot båthavnen på Døsje. En betongbil kom ”krypende” oppover, mens Bjarte, Ola og undertegnede kom flygende nedover. Så, full stopp etter en mørk høyrekurve. Bjarte klarte ved et under å stoppe sin stylede XR3i kopi i tide. Ola likeså med sin 320i. Undertegnede derimot, klabbet inn den store pedalen i midten, og kom på fire stive. Etter å ha skrelt ”huden” av hele venstresiden på en Mazda 626 i motgående, fra støtfanger til støtfanger, endte ferden i hekken på Ola´s 320. De av dere som kjenner styrkeforholdet mellom en 244 og en 320, kan muligens se for dere resultatet. Kort fortalt brakk Olas eksosanlegg midt under bilen. Eneste synlige merket på den gamle svensken var et rundt sotmerke i gummilisten på støtfangeren etter 320s eksosrørmunningen.

 Sterke scener utspant seg på ”ulykkesstedet”.

Vridde polerte skjermbuelister, 626 sjåføren

sint som et lemen, forståelig nok, og så…

Så bar det ut av bilen, akkompagnert av min ubrukelige copilot Roar´s øredøvende latterkrampe, for å motta folkets hyllest. Sterke scener utspant seg på ”ulykkesstedet”. Vridde polerte skjermbuelister, 626 sjåføren sint som et lemen, forståelig nok, og så… Hjem å motta en saklig evaluering fra sensor og far ”Gunnaren”. På tunet fikk unge lovende en rimelig klar leksjon i fartsavpasning og ”ungdommen i dag - tirade”, som faktisk sitter den dag i dag…!

Så, en vakker vårdag, noen år senere. 244 var for lengst blitt spiker, og en 240 GL med snute fra 1985 var nylig byttet mot en staselig 740 i rødt. Mor og far skulle på tur. Bilen var kjørt ut av garasjen og sto klar i bakken utenfor, med nesen pekende opp og frem. Far satt utålmodig og ventet på at mor skulle finne den rette vesken i det overfylte veskeskapet til akkurat denne turen. Redwoodporten var med et enkelt trykk på fjernkontrollen lukket og låst bak den meritterte sjåføren. Den truede tresorten fra regnskogene i Sør- Amerika skinte om kapp med bilen, med sine fem strøk med blank Benar UVR treolje. En port som sannsynligvis ville plassert familien ettertrykkelig på miljøkartet, om Bellona hadde tatt turen forbi. Men akkurat nå var det andre farer som truet dette møbelet fra Amazonas bredder.

Kjerring og vesker kom omsider på plass. Høyrefoten hvilte fortsatt trygt på bremsepedalen og kløtsjen lå flat mot gulvet. Yrkessjåfører bruker definitivt ikke håndbrekk ved bakkestart, uansett helningsgrad. Man bare gjør ikke det. Bilen i gir, og med en brå, men bestemt forflytning av høyrefoten fra brems til gass skjedde det: Kanskje med så mye som 4000 rpm ble kløtsjen sluppet til gripepunktet, og hele verden raste med ett sammen. I hvert fall den staselige garasjeporten. Med treflis og hengsler knakende rundt ørene på de to Volvofantastene, sto den røde svensken med ett midt inne på garasjegulvet… igjen(!). Den beine Volvo- hekken med hengerfeste og stor støtfanger hadde gjort en skikkelig jobb. De to nederste portelementene var knust til fyrstikker, og det som var igjen, hang og slang i skakkjørte skinner og ”rare” fjører. Ikke bare feil gir Gunnar, men ”feil vei”!

Kirstien kunne hovert, og innkassert all verdens seire og billige poeng, men innså at mannen hadde det vondt.

Noen enkle, men meget høylytte banneord ble avsagt, før skadene ble inspisert. Det hadde gått bra, men selvtilliten hadde nok fått seg en real knekk. Uten nevneverdige protester stilte hovedpersonen opp på bilder foran den i-stykker-kjørte porten, vel vitende om at dette var noe han bare måtte gjennom, og som sannsynligvis ville bli brukt mot ham. Bildet pryder i dag diplomet ”Gunnaren” ble tildelt kort tid etter bragden, fra girspakeklubben ”Revers”, for årets manøver.

Foruten om utbedringer, ble rutine for igangsetting endret. Porten skulle ikke lengre lukkes før en var kommet seg helskinnet opp i veien. Det ble mindre kommenterende kjøring, og ydmykhet ble oppdaget som et ord som også kunne benyttes i tilknytning til egen kjøreadferd. Den egentlige årsaken, ”pilot error”, ble kostet under et teppe sammen med rester av redwoodflis og garasjehengsler, og aldri mer nevnt.

Forslag til korrigerende tiltak: Innføring av sjekkliste før avgang.

 Kirstien: Åpne garasjeport…

Gunnaren: Check, OK

Kirstien: Sikkerhetsseler festet…

Gunnaren: Check, OK

Kirstien: Gir i nøytral posisjon...

Gunnaren: Check, OK

Kirstien: Tenning på…

Gunnaren: Check, OK

Kirstien: Sjekk varsellamper…

Gunnaren: Check, OK

Kirstien: Sjekk instrumenter…

Gunnaren: Check, alle veskenivåer avlest, OK

Kirstien: Faen, feil veske… Begynn på nytt du. Eg må hente den brune stråvesken min…

Hvem sa det var enkelt…?

Nå feier vi alle for egen dør, eller garasjedør, eller det som er igjen av den…

God helg :)

Pål.

foto: Googles bilder