VOLVO XC70 AWD – TOKDYR AT KÖPA!

Jeg vet ikke helt hvor det begynte, men ett eller annet sted på veien var det flere som ville bli som Land Rover og Range Rover, for ikke å snakke om pioneren Landcruiser. Men alle uten å gi slipp på det beste fra stasjonsvognen. I mine bilarkiver fra 80 tallet (Tyske Autokatalog fra 1983-88) finner jeg tidlige ”all road” spirer som ikke slo helt an. Det var tungt å konkurrere mot lave Monzaer og staslige Forder i XRi utførelse. Det var GTI-feber, biler med seksere og etter hvert børstraktorer som Gelenderwagen og Pajero. I garasjearkivet mitt finner jeg høye utgaver av Peugeot 504 stv. i en versjon som het Dangel. Ikke mange som har hørt om den, men vi snakker høy og slank med drift på alle fire og faktisk finere en originalen(!). Jeg finner også høyreiste utgaver av VW Golf og Fiat Panda. Det verste eksempelet er selvsagt britisk, og er en offroad-kloning i kabrioletutførelse med Rang Roverskrog med front fra Granada(!) Den parringsleken var nok spesiell.

Men på slutten av 90 tallet leverte Volvo en V70 på ”stylter”, med all wheel drive og sorte grove rails. Med utsparring til ekstra eksos i hekken, grovere grill i sort og levert i Volvos opprinnelige GL-farger, bet de autofile på kroken. Det skulle ikke mer til for å vekke massene. En genistrek fra våre brødre over kjølen. Selvsagt puttet Volvo oppi den tverrstilte femmeren med 193 hester og 20 ventilers topp. Etter datidens stasjonsvognstandard var dette rimelig heftig. Fatter hadde en vanlig V70 med denne herlige momentkilden boltet fast mellom støtdempertårnene. Litt ”Audiaktig” femmerlyd, som sammen med et ”romslig” eksosanlegg gav fin klang under belastning.

Og nettopp Audi var det som kastet seg rundt og presenterte sin A6 i all road-drakt tidlig på 2000-tallet. Samtidig videreutviklet Volvo sitt konsept, og i likhet med Audi ble det sorte skjermbreddere i plast, skjørt og sorte støtfangerdetaljer. Alt dette, kombinert med ekstra bakkeklaring, trekk på alle fire (Quattro og Haldex) og grove takrails, gav assosiasjoner til gummibåter på taket og jorden-rundt-ekspedisjoner. Det geniale var at alle umiddelbart kjente igjen stasjonsvognen under, og dermed var det ”ja takk begge deler”, eller ”to for en”. Det vil si; to for prisen av i hvert fall en og en halv. For dette var jo ikke akkurat rimelige utgaver.

Jeg har liten eller ingen erfaring med quattrosystemet. Men jeg vet at dette er permanent, altså ”på” hele tiden. Volvos system bygger på en Haldexløsning som kobler inn og ut bakakslingen ved behov. Dette har sine fordeler og ulemper. Fordelen er først og fremst drivstoffbesparing ved kun å ”dra på” en aksling under vanlig kjøring. Ulempen er, eller var, at bakakslingen brukte noe tid før den koblet inn ved behov. Dette erfarte vi bl.a. i politiet hvor Volvos første generasjon Haldex på V70 AWD kunne by på falsk trygghet under utrykningskjøring. Dette så både politihunder og folk gikk fra hoverende smiletryner til svette angstballer på millisekunder da hekken plutselig slapp. Den moderne løsningen i dagens Volvo reagerer nå innefor disse viktige millisekundene og redder dagen for både folk og dyr i denne underlige Kardemommebyen blant 7 fjell.

At dette er en av verdens sikreste personbiler

trenger du ikke lese deg til. Den oser av ”safety”.

Nå har jeg altså prøvekjørt en av de siste. Hvit med sort plastikk. Det høres billig ut, men det ser bra ut, og det føles solid. Bilen er merkbart større utvendig enn vår vanlige V70. Det gikk først opp for meg da krabben ble rygget inn i garasjen. Den var betydelig høyere og mer volumiøs i sine former. At dette er en av verdens sikreste personbiler trenger du ikke lese deg til. Den oser av ”safety”.

Inni er det lite overraskelser, med mindre det er noen år siden du satt i en Volvo sist. I så fall ville du fått sjokk. For i dag har Volvo den mest innovative midtkonsolløsningen på markedet. Med sin tynne dekorplate, ofte i børstet stål, med knapper og triks som sender assosiasjoner til Bang & Olufsens strenge design, fremstår dette som alt annet enn traust.

Utstyrsmessig har du mange (dyre) muligheter. Automatgir koster ca kr. 34.000,- mer enn manuell. Du kan velge integrert navigasjon, telefon, blindsonekontroll (BLIS), adaptiv Cruise med avstandsholder, soltak, parkeringshjelp, aktive xenon, fargede glass, barneseter, bakseteunderholdning, osv osv.

Motormessig kan det være litt vrient å orientere seg. For i det nye karosseriet, som kom høsten 2007, finnes det frem til i dag en rekke alternativer. Den finnes også i et forhjulsdrevet alternativ, i likhet med VW Cross-modellene, så ikke la deg lure…

Her kan du få dieselmaskiner på 163, 175, 185 eller 205 hester. Bensinsliteren er den opprinnelige lavtrykksturboen som etter hvert fikk 200 og 210 hester. Senere kom også rekkesekser på 3,2 liter og 238 hester. Yamaha sin korte tverrstilte V8er på 315 hester, som sitter i en og annen XC90 og S80, har meg bekjent ikke funnet veien til XC70, i hvert fall ikke i Norge.

Utstyrsnivå, priser og de mange ulike motoralternativene vil jeg anta har gitt Volvos bruktbilssjefer en del hodebry. For i dag kan du faktisk finne 2008-2009 modeller med automat og 185 hester på samme prisnivå som en 2011 modell med manuell kasse og 163 hester. Sist nevnte med betydelig mindre kilometer på telleren og med det nye doble eksosanlegget og tilsvarende dreiemoment som den gamle. Som kunde er det en utfordring å manøvrere i dette farvannet. Du skal vite hva du vil ha, og hva utstyret var verdt da bilen var ny, for ikke å trå feil. Så har du dette evinnelige maset om fabrikkens definisjon om årsmodell og faktisk registreringsdato. Det siste gjelder i følge forbrukerombudet. Her syndes det ”big time”, også av Volvo. Som potensiell kunde blir jeg rett og slett sur når en bil blir presentert som en 2009 modell på finn.no, for så å finne ut at bilen er registrert i august 2008. Fusk spør du meg.

Min prøvetur var i en 2008 modell med 185 hester, med noe så sjelden som manuell girkasse og 6 gir fremover. Bilen passerte 82.000 km under testing, og hadde gått sin tre første år i Tyskland. Ikke et perfekt eksemplar, verken hva angår utstyrssammensetning eller tilstand, men likevel en verdig representant av arten.

Dette er bra for store og små, og kombinert

med VOLVOS integrerte barneseter har du

fornøyde Kabelsatan-kunder med deg hele

veien ned til denne sjelløse pengemaskinen

i sør.

Man sitter høyt, betydelig høyere enn i en vanlig 70. Dette er ikke SUV-høyde, men like høyt som i en flerbruksbil av type Touran eller Galaxy. Dette er bra for store og små, og kombinert med VOLVOS integrerte barneseter har du fornøyde Kabelsatan-kunder med deg hele veien ned til denne sjelløse pengemaskinen i sør.

Det som imponerte mest var uten tvil ballansen mellom kraft, komfort og veigrep. Her kan du, hvis du vil, holde fartsgrensen, og vel så det, rundt de strammeste hårnåler. Skal du vri denne karen av veien må du rett og slett sikte på grøften. Ingen SUV (som jeg har kjørt), inkludert X5 med Dynamic Drive, Cayenne Turbo eller Q7, (kanskje med unntak av V12 TDI) har vesentlig bedre grep. Selvsagt fordi disse har høyere vekt og høyere tyngdepunkt. Men det er likevel et tankekors at SUVer er så ”poppis” når all fysikk tilsier at lavt tyngdepunkt gir best ytelser, kjøreegenskaper og komfort. Men nok en gang; verden vil bedras.

Første gir gir assosiasjoner til lastebiler, og er tomt etter ett sekund. Rett og slett litt for kort. Deretter er det bare moro. Meget rask respons med sine 400 NM og et herlig løft på nesen. Bilen er åpenbart støyisolert med et ekstra lag i forhold til sine lillebrødre. For her kan du ”glemme deg i tredjegir” og bli varslet av en superivrig turteller som med ett peker rett opp. Setene er i beste Volvotradisjon, verdensklasse. Mange justeringsmuligheter, rikelig med lårstøtte kombinert med mykt skinn. Alle ergonomiske behov er ivaretatt.

Av ekstrautstyr på denne, vil jeg fremheve den elektroniske avstandsholderen som virker sammen med en adaptiv fartsholder. Kort fortalt virker den som en konstant fartsholder, uansett hellingsgrad på veien. I tillegg måler den avstand til forankjørende, som gjør at avstanden forblir konstant. Avstanden kan i likhet med farten justeres opp og ned.

Hva er negativt? Foruten om prisen, kan jeg finne ett og annet å pirke på rent designmessig. Litt ”knotete” skjermbueløsninger bak, som gir et synsbedrag om at bakhjulene ikke står helt i senter av skjermbuen, bilen sett fra siden. Så finner jeg det utrolig ”klossete” av Volvo å levere denne type grove biler med 16” felger. Det blir myyyyye gummi og lite felg. Ikke særlig sexy i standardversjon. Her må en minst ha 18 tommere skal det smake av noe som helst. Testbilen var utstyrt med soltak, en fin detalj som gav lys og luft til førermiljøet, men noe redusert takhøyde. Faktisk skallet både mor og far hodene våre i karmen første gang vi skulle inn og ut.

Hybrider liker jeg rett og slett ikke. Biler

hører ikke sammen med stikkontakter,

skøyteledninger og strøm. Biler skal

lage lyd og vibrasjon…Kall meg

gammeldags, men der går min grense…!

Så er det ikke til å komme fra at Volvo mangler en 3 liter diesel med grom sekserlyd og 500 NM, som kan hamle opp med BMWs 535xd, Audis 3.0 TDI all road, og Mercedes 350 CDI 4 matic.­­­ Her har Volvo en utfordring hvis de vil ta det siste steget. Kombinerer de dette med en hybridløsning, ville de sannsynligvis vært et lite hode foran i markedet. Det siste er ikke et subjektivt råd, men et taktisk objektivt markedsrettet råd. Hybrider liker jeg rett og slett ikke. Biler hører ikke sammen med stikkontakter, skøyteledninger og strøm. Biler skal lage lyd og vibrasjon…Kall meg gammeldags, men der går min grense…!

XC 70 er etter mitt skjønn det nærmeste en kommer en optimal familiebil. Prisen ødelegger selvsagt det perfekte bildet. Synd at vi bor i et av verdens fattigste land som gjør at staten stikker av med så mye kjøreglede og trygghet fra så mange barnefamilier. Nei, jeg sier som den svenske biljournalisten da storebroren XC 90 ble lansert i 2003. ”Den perfekta familjbilen, synd den er tokdyr at köpa”. Den kostet da ca 350.000 svenske kronor ny.

Hva skal vi si da, herr Carlson?

Pål.

foto: Pål samuelsson /Googles bilder.