Volum: 2664 ccm…!
Vi spilte bilkort. Den ene spurte den andre om vekt og volum, antall hestekrefter, antall sylindre og ikke minst 0-100 og toppfart angitt i km/t.
"Ja, for de tre hadde jo den samme motoren,
etter at svenskene inngikk samarbeid med
franskmennene på midten av 70-tallet. Alle
visste jo det… (!)"
2664 ccm? Hvis den andre hadde fulgt med i ”biltimen” så visste han at den som spurte satt med enten en Volvo 264 GL fra 1975, eller en sølvgrå Peuget 604 SL eller ”søsteren”, en fet Renault 30 TS. Ja, for de tre hadde jo den samme motoren, etter at svenskene inngikk samarbeid med franskmennene på midten av 70-tallet. Alle visste jo det… (!) Hvis det ble spurt om volum: 8194 ccm, visste den andre at kortet var tapt, for her sto en overfor selveste ”volumbilen” i kortstokken; en sort 2 dørs Cadillac Eldorado med hvitt vinyltak fra Uniten med åtte svære ”høl” under panseret.
”Go Bang” het kortene, og vi er tilbake til 70-tallet. Kjøkkeninnredningen var nymalt i signalgrønt. De tidligere hvite Agnes takplatene var akkurat tørket i ny brun coleur. Vakkert! Mutter var hjemme, og på stuen gikk tepperenseren (!) etter år med innendørs røyking. Ellers var det nålefilt og panel, gardinbrett i respateks med lange lysstoffrør, datidens spotter. Jo da flott alt sammen, men Steinar og jeg brydde oss katten i 70-tallets interiørmoter, bare vi kunne isolere oss på rommet med bilkort og tekniske data. Vi var døv for alt annet.
Kortene var utvilsomt den mest utslitte kortstokken i vårt hus, nesten litt loddene. Her var det alt fra Moskwitsch til Volvo, for ikke å glemme trumfkortet, en rød Jaguar med 5,3 liters V12er og 287 hk. Vi spurte hverandre ut og inn, byttet kort, tapte og vant med like stor iver. Time inn og time ut.
"Dette var i 1981/82 da Volvo introduserte
240 med ketchupturbo (155 hk)..."
Ut på nyåret hvert år kom Bilavisen som vedlegg til Bergens Tidende. Dette var en oversikt over alle nye biler som ble importer og solgt i det nye året. Dette ble sirlig tatt vare på, og pugget på onsdagskvelder i den organiserte bilklubben til Steinar, Leif Arne og undertegnede. En kveld i uken benket vi oss med notatblokk, bilavis, bollekake og saft. Mødrene bakte og guttene skrev; og det til krampen tok både fingre og blyanter. Tekniske data på alle årets biler ble notert i nykjøpte notatblokker, og sirlig ført inn til siste side var dekket. Bilene i bilavisen var presentert alfabetisk fra perm til perm. Som Volvofan, hadde jeg derfor ingen problemer med å holde motivasjonen oppe. Det beste kom jo mot slutten av avisen når vi kom til bokstaven ”V”. Dette var i 1981/82 da Volvo introduserte 240 med ketchupturbo (155 hk) og siste generasjon 264 GLE (156 hk) som skulle avløses av den eksklusive ”diplomatbilen” 760 GLE (den også med 156 hk).
"Hun som med den oppkneppende blusen fikk tenåringsspirene til å strekke litt ekstra på
nakken hver gang hun bøyde seg over pulten
for å hjelpe til med gangestykkene(!)."
Du verden for en hobby! Det var også på denne tiden at mutter, Kirsti tok Steinar og meg med til by´n og Grieghallen på bilutstilling i regi av Mazda. Her opplevde vi RX-7 for første gang, og trodde vi hadde lært oss forskjellen på en konvensjonell stempelmotor og en rotasjonsmotor, eller wankel som det også kalles. Men der kom selv vi til kort… Tror ikke japanerne skjønte det selv. Hodene til disse to ”bilpsykoene” holdt på å skru seg av gjengefestene blant alle synsinntrykkene. Her så vi også Mazdas første forsøk på å møte konkurransen fra den relativt ferske VW Golf GTI, nemlig Mazda 323 GT. Denne skulle vi senere få se igjen på Foldnes skole med den sexy lærervikaren Gunn bak rattet. Hun som med den oppkneppende blusen fikk tenåringsspirene til å strekke litt ekstra på nakken hver gang hun bøyde seg over pulten for å hjelpe til med gangestykkene(!). Det var ikke alle som påkalte hennes oppmerksomhet som hadde behov for hjelp med doble konsonanter eller utdyping av Olav Trygvassons kristning av kongerike. Og jeg som trodde det var bilen vi måpte etter da hun passerte hver morgen på vei til skolen. Jeg ser i ettertid at de andre gutta muligens hadde litt mer ”blikk for spillet” enn undertegnede, som kun så GT-merket på hekken av denne sorte vepsen. Uansett; kul dame i kul bil.
En annen viktig kilde til bilens fortreffelige egenskaper, var, som jeg har nevnt i en bisetning tidligere, all verdens ”bilporno” på Shellstasjonen på Straume, eller Nor som stasjonen het da. Her sto ”Kirstien” i kassen fra 1980 og frem til hun pensjonerte seg for få år siden. Det var ikke uvanlig at enkelte ettermiddager ble tilbrakt på en barkrakk bak vindusviskerne med hodet nedsenket i et Wheel, eller et Bilsport. Som voksen familiefar på frivakt midt i uken, mer enn 20 år senere, kunne jeg fortsatt stivne på denne barkrakken med en ”brele-bolle” fra ”Kirstien”, og oppmerksomheten rettet langt inn i et eksemplar av Autobørsen.
Så, etter at vi var stelt og lagt, runget plutselig en kjent vignett fra svart hvitt fjernsynet i stuen. Vignetten lignet litt på den som introduserte Sportsrevyen på denne tiden, men var likevel særegen og lett å kjenne igjen for en bilnerd. NRKs ”Trafikktips”, med John Herwig Karlsen. 5 intensive minutter med korte informative tips om hvordan opptre i trafikken. Som bilgal sønn i huset fikk jeg alltid amnesti når jeg kom ”rusende” inn på det nyrensede stueteppet i pysjamas og Volvocap fra Knutsen og Træen, for å få med meg ukens tips. De kunne ikke annet enn le…(!)
Vi var ”altetende” og konsumerte store mengder bilstoff gjennom året. At det er en sammenheng mellom læring og motivasjon var vi levende eksempler på. Mange av disse detaljene sitter den dag i dag.
Hvordan kan det ha seg at vi ble så hekta? Arv eller miljø? Min tilnærming støtter seg til sosiologiens grunntanker om sosial kontroll og påvirkningskraft. Enkelt fortalt innebærer dette at de som står deg nærmest, såkalte primære uformelle kontrollører påvirker deg mest, og former dine holdninger, kanskje ” for life”. Altså opphavet, eller foreldrene dine,- på godt og vondt. Kriminologien forklare ofte kriminell adferd med slik påvirkning. Derfor kan også påvirkning fra bilinteresserte foreldre forklare min sterke hig etter bilstoff. For de var meget interessert etter datidens målestokk. Hva kan du stille opp med når faren din kjører buss og moren din selger bensin. Men ingen regel uten unntak. Mine to søstre vokste opp i det samme miljøet. Men de er totalt uinteressert. Ikke et fnugg av miljøskade der i gården.
”Tolla”, min lillesøster aspirerte som 5-6 åring som sidemann sammen med meg og fatter på en av hans bussruter. Men etter få mil, ble det lagt ned veto, da denne ultra sosiale jentungen tok midtgangen med storm, og snakket med alle passasjerene. Nådestøtet kom da hun midt på Liaflaten med bussen full av mennesker ropte frem til en søvnig bussjåfør og hans dypt konsentrerte sønn: ”Der feis eg pappa!” Nivået på min forlegenhet kan ikke beskrives. Hadde jeg hatt krefter til å åpne motorkassen hadde jeg sannsynligvis tatt turen inn i den seksylindrede dieselen og blitt der. Jeg hadde ikke vært så flau siden vi (fatter og jeg) kjørte tankbilen til Ole tom for diesel på Skogsvåg med ikke mindre enn 6000 liter diesel på tankbiltanken der bak. ”Go to hell with Shell!”
Etter dette flaue lillesøsterstuntet ble det slutt på hennes utadvendte gjesteopptredener. Meg eller hun. Jeg ble valgt!
Motivasjon og persepsjon (tolking av sanseinntrykk) henger nøye sammen, og det er fascinerende å erfare hvor mye mer en får med seg når en er interessert. Vi har alle lest på lekser og prøver hvor tema interesserer oss like mye som forholdet mellom israelere og arabere i Midtøsten. Mildt sagt tungt. Men gi oss et bilblad, eller sett på en gammel episode med Top Gear og vi kunne skrevet ett plettfritt referat.
“The nothing box” er altså ikke tom. Den er faktisk full(!) Full av tekniske Volvodata, kompresjonstall, toppfarter og all verdens kjempenyttig samtalemateriale om en skulle møte en likesinnet. Og det kan jo skje når som helst…
- 2664 ccm?, Søren, du har Volvoen no…?
- 2664 ccm! Din tur!
- Eg òg har 2664…
- Peugeot`n eller Renaulten?
- Vi`kkje si det…
- Toppfart 180…
- Eg òg…
- 140 hk
- Fa… 136.
- Eg visste det. Du hadde Peugeot`n… Gi meg kortet
God bedring!
Pål J
Foto: Googles bilder
Ingen ting er som nymalte Agnes-takplater ; )
SvarSlett