Til neste år ...

Av: Pål Samuelsson
I 1981 fylte jeg 9 år. Jeg fikk en Citizen digital klokke av mamma og pappa til bursdagen. Det føltes som om jeg hadde tatt ett steg inn i «fremtiden». Året etter kom samme klokke med kalkulator(!), og jeg var ikke lengre så kul. Nå, 38 år senere, har vi fått svar på hvordan «fremtiden» ble. I 1981 var vi jo helt sikker på at biler kunne fly når vi kom til år 2000. Vi var også overbevist om at briller som kunne se gjennom klær ville være allemannseie, kanskje så tidlig som 1995 … For ikke å snakke om roboter… En slik ville jo alle ha i garasjen, bare vi bikket 1000-årsskiftet. Hvordan gikk det egentlig …?

En av de absolutt tøffeste bilene i 1981, og trumf-kortet i min bilkortstokk, var Jaguar XJ 5,3. Den slo det aller meste i stokken. Med V12 og 287 hester, kunne den nå en toppfart på 230 km/t. Det var kun skipsredere som hadde råd til denne eksklusive rasekatten.

Biler kan fortsatt ikke fly, i hvert fall ikke særlig høyt. Teknologien er på plass, men vi har sannsynligvis ikke markedet og behovet på plass enda. Men vi har fått lavpris flyselskaper, som langt på vei har bremset utviklingen av den flyvende bilen. Roboter har vi fått, selv om de ikke er helt slik som vi så dem for oss i 1981. I dag kan roboter sveise og skru, de kan klippe gress eller støvsuge. De kan også styre bilen din dersom du skulle sovne.

Jaguar anno 2019 kan ikke fly, men den kan så vanvittig mye mer en XJ 5,3 fra 70- og 80-tallet. Jaguar I-Pace anno 2019 er en fullelektrisk firehjulsdrevet rakett, som med litt vinger og et par ror, sannsynligvis ville lettet med litt motvind i luggen. Siden hele gulvet består av batterier, veier den nok litt mer enn en høyvinget Cessna 172, så det bli nok landjorda på I-Pace enda noen år.

I-Pace er beviset på at Charles Darwins naturlov også gjelder for biler. I-Pace har alle de gode egenskapene, ikke bare fra sine katteforfedre i Jaguar-slekten, men fra genene i bilhistorien generelt. Ta f. eks kjøreegenskaper; Ett stort og bredt hjul i hvert hjørne, med lavt tyngdepunkt, drevet frem av to el-motorer, fordelt på fire drivhjul. Det er jo «skolens løsning» på perfekt kjøredynamikk. Å trekke hjulene helt ut i hvert hjørne, har frem til nå vært forbeholdt småbiler og racerbiler. Men det er ganske smart, også for større biler. Det gir handlefrihet og rom for kupé-designerne, det gir større akselavstand og plass til flere batterier, og dermed lengre rekkevidde. Økt akselavstand gir også bedre retningsstabilitet, og enda bedre kjøreegenskaper under akselerasjon og nedbremsing. Designmessig, faktisk ganske stilig også. Overheng foran og bak på biler, vil nok lide samme skjebne som vår egen hale …

Virker det? JA! Med 400 hester og 700 Nm, så virker dette. Til tross for batterier, er egenvekten «kun» 2.133 kg. Det er rimelig beskjedent, når en har ytelser som en 50 tonns lastebil. Det er i tillegg svært så underholdende. Med dynamisk luftunderstell kan du bestemme klaringen til asfalten, og altså gjøre den om fra SUV til «GT-RS-SPORT» på ett sekund. Ulike kjøreprogrammer gir deg også muligheten til å utnytte dette til det fulle. Fra null til 100, bruker denne sparsomme 4,8 sekunder. Det er raskere enn nesten alle sportsbiler i hele verden. Smak litt på den. 

Det kan virke som om motor-optimalisering av bensin- og dieselbiler har nådd sitt potensiale. Det er et tidsspørsmål før de store massene skjønner sammenhengen mellom pris og effekt. For i stedet for en Porsche, kan du nå kjøpe en «lommelykt» med like mange hester til halve prisen. Jeg er redd det er elektroner og Ohms lov som gjelder fremover. Og det er med el-biler som med internett, digitale kameraer og veiavgiften, - de er kommet for å bli. Det mest kjente eksempelet på en virksomhet som ikke forsto dette, er Kodak. Altså, darwinisme i praksis.

Det har gått opp et lys for noen og enhver som produserer biler kun med fossile motorer. Vi kan like det eller ikke, men strøm er inn. Det er liksom ikke bare de gule lampene som lyser lengre. For når ett av verdens største oljeproduserende land, Norge, truer med å selge ut sine eierandeler i oljeproduserende selskaper… Så vi må bare lære oss å like elektriske biler, - og jeg er godt i gang. Så lenge de leverer 400 hk, syns jeg oppgaven er rimelig overkommelig …

                               

Jaguar, har i tillegg tenkt på sånne som oss, som sannsynligvis vil slite med overgangen fra lyd til stillhet. For dypt inne i den digitale «klokken» i midtkonsollet anno 2019, er det en ekstra «knapp» som gir deg motorlyd i kupéen. Jo mer gass, jo mer lyd. Lyden simulerer en motorsterk 6-sylindret bensinmotor, og er akkurat passelig lav og avstemt. Den kunne selvsagt vært høyere og mer fremtredende, men da ville det ikke vært en Jaguar.

I-Pace, e-tron eller Tesla? Det er selvsagt helt opp til deg. Alle biler har noe, men I-Pace har alt, unntatt briller som ser gjennom klær da. De kommer visst til neste år … 😊

Tusen takk for turen, Stig-Inge og Sandven, nå også i Åsane😊