Av Pål Stian Samulsson
Derrick, iført lang grå frakk, står konfronterende ansikt til ansikt med enkemannen Karl Heinz. Med bryl i håret, og med myndig dyp røst, «knekker» detektiven sitt offer, som bryter sammen og tilstår hvordan han og elskerinnen Ursula tok livet av konen. En skapdør åpner seg, og den unge elskerinnen, Ursula, hopper frem i bare undertøyet og retter en pistol mot helten. Men assistenten Harry, som står i bakgrunnen, trekker lynraskt sin pistol og fyrer av to skudd. Ursula segner om, og blir liggende død på teppet, selvsagt med skrekkslagne åpne øyne.
Tirsdag kom nemlig «Derrick» og «Harry» på visitt til Angeltveit, alias Steinar og Victor. Mordet var begått, og kriminalbetjentene kom hvinende inn på tunet med hver sitt ladde «våpen»: En 530dA X-drive M-sport fra 2011, og en strøken tysk "sofa", 730d fra 2008, facelift-utgaven av modellen skapt av den britiske katastrofetegneren Chris Bangle (Som hadde en «greie» med å ødelegge bagasjeromslokk når han tegnet biler, derav uttrykket «Bangle butt»...).
Dette skulle altså bli uken for BMW. Jeg hadde knapt rukket å parkere 5eren fra lørdagens prøvetur før «kriminalbetjentene» stod på døren, og det midt i nyhetene. Du tenker kanskje, -nei nå er Derrick på villspor…? -Han burde jo vært i Tyskland og pågrepet styremedlemmene i VW-konsernet for å ha tøyset med utslippstallene. Nei, Derrick og Harry hadde viktigere ting fore, så her var det bare å slenge fra seg fjernkontrollen og la VW seile i sin egen kø. To pent brukte BMWer hadde nemlig funnet veien til Sotra. Begge nyfriserte, direkte fra «justervesenet», med oppgraderte maskiner. Hvem bryr seg vel da om utslippstall som ikke stemmer…? Ikke Derrick og Harry… For å være helt ærlig er jeg personlig mer opptatt av eksosrørene enn hva som kommer ut av dem.
BMW 730d |
Her hadde jeg altså fått to strøkne tyskere i oppkjørselen, som nesten ingen hadde råd til ny. Og nå, noen år senere, er altså «Billemann» halvert seg i pris, mens «Bollemann» er nedskrevet med over 70 %. Begge var utrolig fine eksemplarer, med lite kilometer, strøkent interiør og svært godt dokumenterte servicehefter. Og begge med den deilige malende BMW-lyden du faktisk kunne tenkt deg å ha på ørene når du ligger i badekaret.
M-sport er rett og slett vakkert. |
Etter at
Harry hadde løst håndjernene, fikk jeg snurre litt på rattet. En tur til Misje,
tyskernes ferieparadis, hvor lyr- og palefiletter fiskes rett inn i tyske
bobiler, ga bekreftelse på at dette virker. Og med det tyske politiet om bord,
ble ikke dette noe fartsetappe, men en stilstudie i hva en firehjulsdrevet
veldreid dame kan utrette i kurver… Og for noen kurver. Å treffe perfekt på midten
og justere forsiktig med rattet, samtidig som en øker pådraget ut, gir en
fantastisk rus. Rusen forsterkes ytterligere av «oljefatene» som ligger
oppunder bagasjerommet og avgir de deiligste dype seksstemte toner.
På Misje snur
vi og prøver turtallssperren. Ja, det står til liv. Nå smiler Horst Tapper
også, mens Harry Klein er blitt hvit rundt knokene som holder fast i håndtaket
over høyre bakdør.
BMW 530d X-Drive |
Vi har alle
mye å tape, og holder oss under de strenge myndighetsgrensene. Jeg er jo tross
alt mistenkt for «mord», og vil ikke gjøre situasjonen verre med et
førerkortbeslag. Da ville verden rast sammen, men mord kan vi altså leve med…
Tilbake på
åstedet, byttes «Billemann» ut med «Bollemann». En helt annen vogn, som
definerer forskjellen på Derrick og Harry. «Sofaen» er ubeskrivelig
komfortabel. Hundrevis av knapper og en belysning som får brylkremmen til å
glinse i rødt. Med 100.000 km er bilen knapt innkjørt. Baksetene er ubrukte, og
det lukter umiskjennelig «Derrick». Ja, det er litt tre-fjøler her og der, men
ikke engelsk lyst nøttepålegg, men dypt konservativt og stramt edeltre.
Egentlig greit, fordi det passer til hele pakken, og akkurat slik Derrick ville
ønsket å ha det.
Ut på veien
er dette tungt, langt og bredt. Du får egentlig ikke lyst til å terge
turtelleren, men bare nyte strømmen av komfort og aristokrati. Bare lytte og
kjenne. Den legger seg en smule i kurvene, og du merker vekten. Men når
utspekulerte mord skal løses, er det greit med litt arbeidsro og tyngde. For
Derrick kjører sjelden utrykning. Det overlates til Harry og hans «Billemann».
Nei, Derrick representerer tankekraft og sofistikerte avhørstaktikker, nøye
planlagt på vei frem til åstedet i et rullende «kontor» som får britiske
Chesterfield til å blekne.
Vanvittig mye bil for under 300,000 |
Men «Bollemann»
er også bygget for fart, men ikke kurve-fart. Nei Derrick kjører korteste vei
til åstedet, langs Autobahn, med cruisecontrollen på. Harry derimot, drar i (det elektroniske) brekket,
og slipper «Billemann» løs på de svingete skogsveiene rundt byen, med en blinkende
Cojac-lampe på taket.
Jeg misunner
selvtilliten til «Derrick», som kjøper en 7 år gammel drømmebil, absolutt uten
bekymring for motor-ras eller en girkasse «i sju steiner». For her vil det
koste å reparere selv den miste elektriske kontakt. Prisen på godt under
300.000 er egentlig latterlig tatt i betraktning hva man får, gitt at det fortsetter
å virke. Særlig målt opp mot hva den faktisk kostet ny. Med begrenset
kjørelengde, nye bremser og ny-flushet kasse, kan vel dette ende med frelse, løslatelse
og god stemning. For om jeg skulle velge mellom de to, slik de fremsto på
«åstedet», der Harrys «Billemann» koster det dobbelte av Derricks «Bollemann», ville
jeg valgt bilen til Derrick, rett og slett fordi Derrick ville.
«Haben si angst, Karl HeinZ», avslutter Derrick tørt, mens enkemannen ledes bestemt ut til en ventende BMW. Så kommer vignetten vi alle elsker, og ikke minst, vi assosierer med store BMWer:
Nytt! Motorrommet i 730d. Pent og ryddig. |
Ubrukte bakseter i 730en |
«Haben si angst, Karl HeinZ», avslutter Derrick tørt, mens enkemannen ledes bestemt ut til en ventende BMW. Så kommer vignetten vi alle elsker, og ikke minst, vi assosierer med store BMWer:
Dada - dada - dada….. dadadada - dadada………
Billemann eller bollemann?
- Gje-meg-en…!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar