TISSE FØRST ...

Av Pål Samuelsson

Kan du huske den sitrende følelsen du hadde i barneårene da rattkjelken var trukket opp bakken, og du gjorde deg klar for neste nedfart? Du skulle egentlig ha tisset for fire turer siden, minst, men holdt deg enda en tur. Du hadde akkurat snudd kjelken, snurret trekke-tauet rundt rattet, mens du kjente t-skjorten klebe seg fast til den svette ryggen. I kveld, i en alder av 46, kom denne herlige følelsen tilbake. Bli med på Gokart-åpning på Straume …

Jeg har svært begrenset erfaring med gokart-kjøring. Anslagsvis har jeg deltatt på 5-6 events fordelt på de siste 25 årene. Men, jeg har kjørt mye rattkjelke, og svært mye bil. Så har jeg sammen med eldstemann, Lars, fulgt med på formel 1-sirkuset. 14. mars starter ny sesong i Australia, så da er det på´an igjen.  Hamilton, Vettel og Verstappen, er våre store forbilder, og er blant de mest profilerte førerne. Som guttunge var det Martin Schanke vi kranglet om å være, der vi satt med snåttete kalde neser, bak de store kjelkerattene. I kveld var jeg Lewis Hamilton, i det hjelmen ble trukket ned over hodet, sammen med rulle-gardinen …

For Påls bilblogg var eksklusivt invitert til åpningen av Bergen Gokartsenter på Sotra, nærmere bestemt, Straume. I tre år har herrene Petter og Johnny gått svangre med ideen om å benytte deler av det gigantiske parkeringshuset under Sartor senter til motorsport. Og i dag var det storslått åpning med lokale kjendiser på plass, som ordfører, og selveste Kjellemann.

Motorsport og parkeringshus er to motsetninger, som i utgangspunktet byr på et par utfordringer; støy og eksos. Hva gjør man da? Jo, man gjør som nordmenn flest, man tenker grønne tanker, og kjøper elektriske «biler». Skeptisk …? Vel, det var jeg også. Men det var helt til jeg fikk prøve …

Gokartene er helt rå, og byr på en akselerasjon som overgår det aller meste. I utgangspunktet klarer disse franske gokartene 90 km/t, men er justert ned til regelverksgrensen for utleie-gokarter, som er 50 km/t. Kartene kan justeres i fire ytelsesnivåer, og har i tillegg en super-boost-knapp på rattet, som kan aktiveres fra sentralbordet. Knappen gir deg 30 sekunder med ekstra adrenalin pr. løp. Kan det bli gøyere?

Banen, som er bygget over de to nederste parkeringsdekkene, er helt vanvittig sprek, og til tider ganske krevende hvis målet er å kjøre fortest (og det er det jo selvsagt). Den svinger seg gjennom 400 meter med hårnåler, strekk og bend, som virkelig setter kjøreegenskapene dine på prøve. Mens jeg satt i gokarten og ventet på tur, passelig tissetrengt, prøvde jeg å pusse støvet av gammel kunnskap fra et kjørekurs i England for noen år tilbake. Begreper som «breaking point», «turn in» og «Apex» ble brått borte, og erstattet med adrenalin og tunnelsyn så snart det ble min tur. Ikke engang skjermen med rundetider klarte jeg å få med meg. «Turn in» var blitt til «all in»…

Du vil kanskje tenke at opplevelsen blir litt «stusselig» uten motorlyd og turtall. Det var i hvert fall min tanke før oppstart. Den heftige akselerasjonen dreper umiddelbart savnet av lyd, og herfra til mål blir du fullstendig grepet av neste sving. Du glemmer umiddelbart lyd, og det faktum at du nå er i overkant tissetrengt …  

Ut fra pit lane var jeg nr. to, men like etter bakken ned til det nederste parkeringsdekket, var jeg nr.1. «Lewis Hamilton» tok ledelsen, som han vanligvis gjør, noe som ga ham tittelen i 2018-sesongen. Her var det bare å koste på. Første runde er alltid litt nervøs. Dekkene er kalde, og viljen i overkant varm. Litt logring med halen, men så legger stillheten seg, og du blir i ett med bil og bane. Du er 9 år igjen, og suser over blåisen med rattkjelken på tvers forbi huset til fru Bergersen. Ekte glede, mann mot maskin, og etter hvert; mann mot mann (og i noen tilfeller mann mot kvinne), når de ti gokartene har spredt seg ut over de 400 meterne med blank betong. «Ikke lov å kjøre forbi i svingene», formanes det før start. Egentlig en ganske grei regel, som gjør at du må planlegge ditt neste trekk, enten før svingen, eller ut av svingen. Så kan du også være heldig å få litt hjelp av ett og annet blått flagg, fra en av de mange baneassistentene som overvåker galskapen.

Når jeg trillet tilbake inn i pit lane, passelig våt på ryggen, hadde jeg faktisk ikke lyst til å gi gokarten videre til neste. Selv om jeg nå var så tissetrengt at jeg kunne grine, hadde jeg lett kjørt 10 runder til.

Når det blir din tur, så husk å tisse først. Jeg vurderer å gjøre som Hamilton, og resten av Formel 1- gutta, og sette inn kateter ...

Grattis med superflott gokart-anlegg Johnny og Petter!