TID FOR TILGIVELSE?

For meg kan det å vaske en Ford likestilles med å vaske svette føtter. Men alle fortjener en ny mulighet. Jeg har vært rimelig hard og kategorisk hva angår Ford i mange sammenhenger, også på denne bloggen, i innlegget ”Kunstverk eller makkverk”. Her blir vårt bekjentskap med Ford skildret med innlevelse og smerte. Erfaringslæring er en vanskelig sak, særlig når erfaringene er sterke og vanskelig å fortrenge. Har du først brent deg, blir arrene ofte dype og såre…

Men muligheten bydde seg på noe så sjeldent som en vakker sommerdag her på vårt regntunge vestland. Min søster, som lever i eksil i det store utland, var på Møvikbesøk. Hun hadde leiet en bil, eller en hvit Mondeo med diesel som det også kalles. En Ford som til min store forskrekkelse ble sammenlignet med Lamborghini i siste Autofil hva angår kjøreegenskaper. Jeg ble mildt sagt forskrekket(!) Men nå som muligheten var her, var jeg villig til å gi ”svikeren” en ny sjanse.

Tøffe bakovertrekte linjer oser av fart og vilje.

Hvit, litt stilig i designet og med 2,0 TDCI og 115 hester, var jeg mildt sagt skeptisk idet nøklene skiftet hender. En tung solid førerdør gav et litt forsiktig oppmuntrende møte. Den hørtes også relativt solid ut i det den ble klemt igjen mot solide lakrispakninger. Inne i cockpit ble jeg møtt av en elektrisk stol (!) med fire minner. Jeg trykket nysgjerrig på tallet ”3”, litt usikker på om bilen ville ”elektrifisere” meg til døde som en siste ”takk for sist” hilsen. Men i stedet ble mitt legeme satt i bevegelse helt uten muskelkraft ned og bak. Hva skjedde? Jeg satt som støpt i en polstret sportsstol med perfekt avstand til ratt og pedaler. Er dette en Ford? Jeg velger foreløpig å sette opplevelsen på ”flakskontoen” til Ford da seteinnstilling nr 3 var too good to be true.



Apropos tilgivelse. Det sprørs om faren til denne karen tilgir meg for å drive kjøreopplæring i en F.M.



Et lett sveip over arbeidsmiljøet: Børstet aluminium, sannsynligvis en imitasjon i billig plast, preget midtkonsollen. Men likevel smakfullt og moderne. Elektronsk klimastyring, vel det skulle bare mangle… Så var det dashbordet: Litt tøft var det sannelig, og assosiasjoner tok meg tilbake til Escorts tøffe XR3i, hvor turtellerindikatoren ikke reiser seg fra samme posisjon som speedometernålen. Vel, dette har jeg sett før, men la gå, dere får poeng der også. Så må jeg innrømme at Ford har gjort jobben med informasjonssenteret, som har tilpasset seg tiden langt bedre enn de fleste andre, med sin ”dataskjerm” med digital informasjon. Rett og slett stilig og sofistikert.

Dette likte i hvertfall jeg:)

OK, jeg startet opp. Jeg har lenge vært kritisk til motorduren fra Fords ”moderne” dieselteknologi, eller ”Duratec” som jeg mener den het. Jeg tenker tilbake på Mondeodieselen fra 2005 jeg fra tid til annen rattet under patruljekjøring i Bergens gater. Det var en stor nedtur sammenlignet med lave potente Volvoer med bensinturboer og herlige lyder fra dump og chip. For Politi-Forden knatret og ristet som en 2 takter uten olje. Max during, med andre ord. Men ikke denne nye… Hva har skjedd. Jeg tenkte, det må ha vært samarbeidet med Volvo som endelig har ”paid off”… Jeg er nå på litt gyngende grunn, men jeg vet at Ford samarbeidet med Volvo om flere modeller. Blant annet delte V70 og V50 plattform med h.h.v. Mondeo og Focus. Tanken smerter; sitter jeg nå i en kamuflert V70 og sager på greinen jeg sitter på?

Er det "gull alt som glimrer"?

Jeg orker nesten ikke å forholde meg til det. Motorlyden er det i hvert fall ikke noe å si på. Hva med dette Lamborghini-vaset…? Jeg har dessverre ikke kjørt Lambo enda, så den sammenligningen får vi la ligge. Det nærmeste jeg har vært en testtur i en okse er en mobiltelefon fra min kompis Pelle, som for noen år tilbake ringe meg mens jeg løste  ”fylleoppdrag” i sentrum.

- Kor e du?

- På jobb.

- Det var dumt…

- Koffor det?

- Eg står på tunet ditt med en Gallardo…

- …….(stillhet………)…

- E du dær?

- F…….Pelle! En Gallardo?

- Ja eg tror det e de han heter.

- F…Eg må legge på Pelle, eg har en så spyr bak i bilen her….

- Hæ?…

- …(opptatt-signal)….

Du tror kanskje det var arrestanten som spydde, og det var det selvsagt, men jeg var også med ett blitt kvalm. Aldri før hadde jobben føltes så meningsløs… Derfor blir det altså ingen vurdering av denne Lambo-sammenligningen.

Girkasser er moro, i hvert fall når den går der du vil. Jeg har, mitt unge liv til tross, opplevd å skifte en Fordkasse, så forhåpningene mine var ikke store… Men dette var litt som en skarp kniv i smør. Lett og presis. Det var som om det kun var å vippe spaken ”over kanten” om du skjønner, så gikk den i gir selv. Har de montert fjører i hvert gir? Er det magneter nedi der? Dette var oppløftende. Sikkert jæv… dyrt å skifte om noen år når alt dette står i ”sju steiner”, var min erfaringsrefleks.

Disse turbinene var et lite helv.... å vaske. Som å vaske mellom 24 tær...

Respons og feedback er bra. Sammen med det litt bulende panserdesignet gir det en god følelse av kontroll av en såpass stor bil. Jeg fant fort ut av bilens ytre begrensninger, for dette er en stor bil. Som stasjonsvogn, blant de aller største. Lang hjulavstand og solid bredde, gjør at en fort kan få seg en smekk på fingrene, eller speilene om du vil, dersom en møter bussen vest om Møvik. For der har Vegvesenet aldri trengt å ta med seg spannet med den gule malingen. Men vi fant fort ut av hverandre, og turen ble faktisk leken og gøy. Tenk på det, - Forden fikk frem smilet. I ”kompresjonen” Apalvågen ble bilen utfordret på veigrep. Ikke en gang så mye som en liten Amerika-lyd gav den fra seg da piloten trakk G. Denne bilen hadde bestemt seg: - Ikke faen om han skal få noe på meg!

Jeg skal ikke plage dere med bremsetester, forbruk og innlastingshøyder osv. Jeg erkjenner at dette er en meget bra bil. Hva kunne jeg gjøre for å finne svakheter? Det var da onkel ”Aias” gamle ”kjerringråd” dukket opp: -Vask bilen, da finner du feilene.

Hvorfor ikke? Volvoen trengte jo en ”polish” etter 14 dager i JET A1 røyken på langtidspareringen på Flesland. Bøtte og sjampo ble klargjort. Volvoen først.

En vakker taklinje vitner om moderne design. Ford er blant de flinkeste i denne klassen spør du meg.

Så var det du og meg! Hvit. En perfekt farge for denne jobben. Taket har en fin buet linje, som sannsynligvis slipper luften lett forbi. Tøffe lykter med xenon-teknologi, får sitt. En kul utover knekt midtlinje er fin å bruke som referanse under vasking. Dette liker vi. Litt former. Så begynner ”herligheten”. Endelig... Onkel ”Aias” råd gav resultater. Tre av fire skvettlapper har feil. To har rust rundt skrueinnfestningene. Rust(!). Er ikke dette en nesten ny bil da? Den tredje skvettlappen er løsnet. Når størfangeren bak får kjenne svampen, er det som å vaske vindskjermen på en Vespa. Alt bøyer seg og gir etter. Plastikk. Vel, ikke så overraskende, men dette er tynn plastikk. Et hakk i venstre bakskjerm minner meg om en pollysesterskade. Sprekkdannelser, som om doningen har gått på et skjær. To dunk med knyttneven gir fra seg en lyd umisskjennelig lik lyden fra båtpussen tilbake på 80-tallet, når ”NASSE”, min 9 fots Askeladd ble puset og stelt. Jeg vet ikke om mine antakelser er riktige, i så fall vil det aldri ruste, men du må sannsynligvis til en båtbygger om uhellet skulle være ute…

Det er slik det begynner. Hvorfor spare på skruer...?

Så var det Ford-emblemet. Kanskje der alle bileiere bruker litt ekstra tid og polish under vasking. Spørsmålet er om du som Fordeier er komfortabel når Fordemblemet ditt etter mindre enn to år er begynt å flasse? Det hjelper ikke med ”Head and Shoulders” i vaskebøtta mot slikt(!)

Flass er kjipt, særlig på "fars" stolthet...

Jeg skal være ærlig: Ford er ikke lengre det jeg har forbundet med Ford. Her har det skjedd mye på 15 år. Jeg kan likevel ikke fri meg fra tanken om rustne skruer på skvettlappene. Hvorfor ikke ”kline til” med galvaniserte skruer på en såpass bra bil? Kanskje alle skvettlappene da til gjengjeld hadde hengt fast. I tillegg er det ingenting som trekker mer ned enn rustmerker på en hvit, forholdsvis ny bil… Og dette får gamle spøkelser til å våkne hos meg. Hvordan ser dette ut etter 4-5 år. Er girkassen fortsatt som kniv i smør, eller er smøret blitt til rustne slarkete skruer? Hva med det digitale informasjonssenteret? Er alle kretskortene loddet med rent tinn, eller er det overraskelser i vente?

Jeg har skiftet motor, girkasse, kløtsj, to drivaksler, radiator, luftmengdeføler og, hold deg fast, rattstamme, på Forden vi hadde. Den var da 6 år og hadde gått 80.000 km. Kan jeg stole på at det ikke vil skje med Mondeoen…?

Nå var det ikke en Ford Mondeo Jesus vasket et sted i Midtøsten, like før det som senere skulle bli Påske, for mer enn 2000 år siden, men luftige sandalkledde disippelben. En jobb som sannsynligvis gav ham de samme tankene jeg satt igjen med etter at pusseskinnet var rullet på plass i etuiet; en tilgivelse blir tøft.

PÅL