fredag 7. februar 2014

GENIALT


Av Pål Samuelsson
Jeg har løst det aller største problemet; Sotrasambandet. En tegneserierute av Frode Øverli ga meg løsningen… Se for deg følgende stripe: En frodig kvinne har bestilt slankekur på postordre. Når lokket på pulverboksen fjernes er det med skuffelse hun oppdager at boksen er tom for pulver, men en liten lapp skimtes på den blanke bunnen. Hun plukker forventningsfullt ut lappen og leser: – Spis mindre, tren mer…

PROSESS VS FART
Vi trenger en opprydning i våre endeløse prosesser rundt det å lage veier og skape infrastruktur som gagner de menneskene som bor her. Vi må planlegge for smarte, raske og effektive kollektivløsninger som går korteste vei mellom A og B, og selvsagt ikke over Bryggen…(!) Skal ikke trikken ende opp i Åsane samme dag…?


Så kanskje til det viktigste. Vi trenger fart, mye større fart. Tradisjonelt sett henger større fart sammen med større motor. Men i denne sammenheng trenger vi mindre og smartere motor. Jeg ble oppriktig glad i forrige uke da vi kunne lese i BT.no om geografen Jon Hamre sitt eget utviklede t-banekart over Bergen og omegn. Stikkordet her var nettopp fart. For endelig er det en som har forstått at det må være attraktivt å bruke et kollektivtilbud. Fart gjør det attraktivt. Hamre presenterer ikke en trikk, men en tebaneløsning med hastighet opp mot 120 km/t. Ikke bare går toget fort, men det ser faktisk ut som om det kan la seg realisere. Dere kan lese mer om dette på:
http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Her-er-en-privat-bybaneplan-3050252.html


LA PROFFENE OVERTA
Når man følte hverken sorg eller glede, men bare avmakt, når Sotrasambandet i høst fikk plass på Nasjonal transportplan, er det noe som ikke fungerer. For dokumenthaugen som skal produseres før en spade kan stikkes i jorden, vil sannsynligvis kunne fylle fem hele papirkonteinere alene. Så skal det planlegges, debatteres, arrangeres omkamper på alle nivå, trekkes opp kaniner av utallige hatter om tunneler og nye kollektive knutepunkt, det skal dispenseres, noen skal regne anbud, noen skal klage, osv. Resultatet blir ferdig bro når dagens 50-åringer er pensjonister. Næringslivet lider, innbyggerne lider og beredskap og sikkerhet settes på prøve. Vinnerne er noen fjols i dress og trange buksedrakter, som har fått ridd sine prinsipper og fått vist for et helt lokalsamfunn hvor flinke de er til å hemme utviklingen.
 

Vi opplever dette akkurat nå i fbm Sotrasambandet, og ikke minst i fbm bytrikkens trasé. Selvsagt skal vi ha prosesser i et demokrati. Men det får da være måte på menneskeplageri. Vi drukner i prosess og papir i dette landet. La veimyndigheter, byplanleggere og geografer,( hva nå enn de driver med) få planlegge, prosjektere, bestille, iverksette og fullføre. Vi må få bukt med alle innvendinger fra amatører i dressjakker og smarte drakter. Hvilke forutsetning har en politiker til å ta det riktige valget i fht en trasé når en må ha utdannelse på masternivå for å kunne kalle seg for byplanlegger?

Bør ikke politikerne stort sett begrense sin aktivitet til å fordele samfunnets goder og byrder? I overført betydning skal en politiker ta stilling til om det skal bevilges penger eller ikke. Punktum. Deretter må proffene få overta, og det uten utidig innblanding.
 
Så politikere, folket har bestilt veier, baner og broer. Da kan dere gjøre som mange slankere, fortsette med alt det som er dyrt og ikke virker, eller dere kan rett og slett prate mindre og bygge mer... Genialt.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar