GJENSYN MED EN GAMMEL FLAMME

MALAYSIA AUGUST 2010

Som ferdig utdannet politimann i 1996 og nyansatt lensmannsbetjent kjøpte jeg sporenstreks en BMW 528i E28. Bilen var 10 år, men meget pen å se til med tidsriktige BBS-felger, soltak og en original hekkspolier. Litt bredere dekk, et oljeskift og jeg var klar for det selvstendige voksenlivet med en bil som skulle gi meg betydelig kjøreglede og ikke rent ubetydelige serviceregninger… Lyden, lukten og ikke minst draget fra rekkesekseren da den passerte 4.000 rpm var simpelthen fantastisk. Jeg brukte bilen også på såkalt privatbetalt overtid og stod bl.a på Sotrabroen med Cojack-lampe på taket og dirigerte trafikk. Jeg hadde den kuleste ”politibilen” i hele Hordaland, mente jeg i hvert fall selv. Jeg var den siste etterlevningen etter Harald Andersen og Albrigt Sangolt som kjørte rundt i sine privatbiler og løste politioppdrag i Loddefjord på 80 tallet.

Midt på Sotrabroen, på mørke natten skjedde det. Fra undersiden av min blanke Beamer rant det plutselig ut rød automatolje i strie strømmer. Fra cool sheriff til flau idiot på et øyeblikk. Takk Gud for mørket og så å si null trafikk. Bilen måtte taues. Neste gang var det automatgirwireren som røk i det jeg satte girvelgeren i park utenfor lensmannskontoret. Bilen var i ferd med å gi meg et dårlig sheriffrykte i det sagnomsuste distriktet med sine lange tradisjoner med private politibiler. Bilen måtte tauses. Siste gangen Falck bisto var under Puddefjordsbroen noen måneder senere da dynamoen plutselig takket for seg. Jeg husker ennå Johnny, min hoffmekaniker på Straume bensin som ringte hver gang bilen var på verksted og la ut i det lange og det brede om spesialdynamoer, spesialeksos med doble dyre rør, spesial-stabilisatorstag osv. Bilen kostet betydelig mer enn den smakte og ble solgt med tungt hjerte etter fire år.

Det er kanskje den dyreste bilen jeg har hatt hva angår vedlikehold og driftskostnader. Men uten tvil den som gav meg mest glede. Jeg smilte hver gang motoren startet med sin karakteristiske metalliske startmotorinnslag, om det så bare var en snartur bort på butikken for å kjøpe snus. Jeg har mange enkeltepisoder og hendelser som gir meg stor glede å tenke tilbake på. Alt fra enkeltstående forbikjøringer, en og annen kick down-opplevelse, sommerferie til Stryn osv. Alt takket være denne sexy damen på fire hjul.

Så, 11 år senere på andre siden av kloden; på ferie i Singapore med en tur innom Kuala Lumpur og et ubetydelig Auditreff, der møtte jeg henne igjen. Denne gangen i hvitt med de magiske tallene på hekken, 528i. Men i racingutførelse, det vil si med veltebur, tape på frontlykter og lettere styling. Jeg ble fullstendig satt ut. Absolutt nydelig!

                   Sjekk eksos under venstre bakdør. Var det noen som sa spesialeksos...?

                                                       BMW motorsport. Fargene er ikke til å ta feil av. Nydelig vogn.

Og plutselig fra det store intet dukket det opp den ene perlen etter den andre fra min ringe barndom, altså 70 og 80-tallet. Alle i racingutførelse; Alfa Romeo fra 1973, BMW 3 serie i BMW motorsportfarger, Mini Morris Cooper med skjermbreddere fra en annen planet, Toyota Corolla, Catherham 7, Lotus Elan og ikke mindre enn 3 fabelaktige Porsche 911er. Hva var dette? Hvor i all verden kommer disse fra? Vi spurte en utvandret australier om hva som foregikk. Det var Classic Car Race Day, og klargjøring til løp var i full gang.

Et dusin bemidlede middelaldrene menn levde ut sin drøm her en gang i uken med trening og et løp i ny og ne. Dette var utvandrende briter, australiere og en og annen singaporeaner og malaysier som hadde kommet til pengene. Bilene stod oppstilt under enkle partytelt som skygget for den hissige solen som skinte fra sin posisjon i zenith. Små lavkostnads-team bestående av lokale malaysiere hold liv i doningene med enkle midler. Alle løpene foregikk på hjemmebane så utgifter til dyre transporter fantes ikke. Dette var faktisk forholdsvis rimelig moro uten avgifter og tunge investeringer. Men en god del skruing og en hel masse skjel. Som vår australske venn i Alfaen fortalte oss: ”Sist jeg var her, skrudde jeg i fire stive timer og fikk med meg tre svinger før det bar tilbake til teltet…” Det er hverdagen for mange, i hvert fall for de som velger italiensk…

Italiabiler er flotte og full av sjel.

Hvordan gikk det så med min gamle flamme? Jo da, det stod til liv, og vel så det om en skulle dømme etter lyden. For her var det fri eksos. To rørstumper kom ut foran venstre bakhjul. Ingen potter å se. Bilen vant helt klart dagens desibelkonkurranse, men BMW rekkeseksersusen var dessverre borte i denne steinknusende kanonaden. Jeg tok kontakt med ”teamsjefen” og eier av denne bråkebøtten og fortalte om min første kjærlighet. Mannen ble blank i øynene og forsto selvsagt hva jeg mente. Vi var DER fra første ordveksling. Jeg spurte om bilen og fikk alle de svar jeg ba om. Motor og drivverk var originale saker, altså en 184 hk 6 sylinder innsprøytningsmotor, selv om eieren tvilte på om det var noe særlig mer en 140-50 hester igjen i dag...

 

Drønnet når dette perlekjedet av kulturskatter løste sine kløtsjer og svinghjulene dro dem inn på baneanlegget var magisk. Det gjorde vondt i ørene, og Arbeidstilsynets grenser for skadelig støy var for lengst overskredet. Men selv om det gjorde vondt og jeg visste at dette kunne være skadelig høyt, klarte jeg ikke å holde meg for ørene. Jeg måtte bare få dette med meg, absolutt alt! Nest høyest var en Toyota Corolla 1.6 DX fra 1985. Den bråkte som en båregeit, bare mye mye finere…

Vi fikk lurt oss inn ring side og fikk med oss alle ti rundene på Kuala Lumpur-banen. En etter en suste de forbi oss i en avsindig fart. Aldri hadde jeg trodd å få oppleve en Corolla eller flere Coopere passere i 200 km/t. Og så var det Porschene med sine herlige 6 slindrende boxere. For en lyd. For en fart.

     Partyteltet kaster skygge over en sliten Alfa og en lett Catherham 7

Vinneren ble en åpen Catherham 7. Sølvet gikk til Porsche og bronsen til en ekte Lotus Elan med den groveste røsten denne dagen. Vår venn i Alfaen måtte gi seg etter halvgått løp. Girkassen sa takk for seg, og etter et tappert forsøk med låst 2. gir endte ferden ring side med røyk og bravur som bare er en italiener verdig.

BMWen ble blant de siste i mål, men teamsjefen var stolt av sin fører og gledet seg til å ta fatt på andre økt i depotet. Kanskje kan skulle bytte ut en spesialdynamo elle kanskje et spesialeksosanlegg… Det hadde han nemlig trengt…

Teamsjef og fører evaluerer dagens runder.

Pål

Foto: Pål Samuelsson