lørdag 28. september 2013

MUSIKK TIL STEINARBEID


av Pål Samuelsson

For en tid tilbake startet hastige og lystige utbyggere å fylle stein i det smale Straumssundet ikke langt fra mitt barndomshjem. Det som skulle bli en liten innsnevring med koselige naustfronter til fremtidige Straume by, har blitt til en steinkolloss som nesten har tettet igjen for all ferdsel i det en gang så fredelige og idylliske sundet. Tilbake sitter kommunen som den handlingslammede svarte-Per, mens grendalag, hobbyfiskere, hyttefolk og ikke minst båtfolket, som snart ikke kommer seg gjennom uten å ripe opp båtene sine mot sprengstein, for alvor har begynt å knurre. Hva har dette med biler å gjøre? Vel, jeg har muligens løst problemet. Heng med på en tur i Audi A7 med 313 TDI-hester.

Når S7 blir overflødig

For ganske nøyaktig ett år siden var jeg og kompis Bjarte ute og testet en kruttønne av en Audi med 313 dieselhester opp bakkene til Fanafjellet. Den gang var tvillingturboene boltet inn i en A6, men det varte altså ikke så lenge. For nå har dette muskedunderet av en motor også funnet veien til «sportsglideren» A7, og gjort S-modellene overflødige.  
 
Går vi enda lengre tilbake, nærmere bestemt februar 2012, gikk turen til Øygarden i Knut´en sin nye A7 med den «vanlige» 3-literen på olje. En fantastisk begivenhet som på en sjelden måte innfridde langs de fleste akser og parameter, der vi svevde over øylandskapet i vest. For uansett hvilke følelsesfrekvenser jeg prøvde å måle på, innfridde Audien på det meste. Både design, merkeidentitet, teknikk, komfort og kjøreegenskaper traff meg midt i hjertet. Og det med 5 meter bil og to tonn teknikk. Jeg var imponert.
 
Så kom S7, selvsagt, ikke noen bombe at også A7en fikk en turtallsvillig bensinmotor. Tradisjon er transisjon. Og nå er selvsagt RS7 på vei inn dørene som seg hør og bør, for å blåse litt sur nordavind inn over fabrikklokalene til Benz og Beamer. Vi elsker jo alle litt konkurranse…

Men spørsmålet er vel om det var så lurt å bruke tid og penger på å utvikle S7, når A7 med 313 hester på mange måter gjør jobben (og vel så det). Sammenligner en tallene på disse eneggede tvillingene er det marginale forskjeller ute å kjører. TDI 313 bruker kun 5,3 sekunder til 100, bare fattige 4 tideler lengre enn S7, mens A7en til gjengjeld har 100 Nm mer enn den lett antennelige S´en. Toppfart er liksom ikke interessant lengre, da vi for lengst har overskredet det mennesket og ikke minst veinettet kan håndtere. For ikke å snakke om lovverket… Men her er altså ressursene sperret, som sannsynligvis er like lurt, i den grad noen overlever en smell i 250…

 
Lydbildet
Så var det lyden da… Nå har jeg ikke hørt S7 «live», men kan levende forestille meg snerringen fra den 4- liter store TFSI åtteren når nålen begynner å sprelle. Men uansett blir du slått ut av lyden som avgis fra biturboen på diesel. Det er faktisk vanskelig å forestille seg at et slikt lydbilde stammer fra en «enkel» sekser. Riktignok har de forsket lenge på lyd og lukt hos bilprodusentene, men å finne en slik tung seksstemt moll-akkord, må defineres som kunst. Hvis det er noe å trekke, må det paradoksalt nok være fòr god lydisolering. Lydbildet er nok tilsvarende som i A6en vi testet i fjor, så jeg skal ikke drøvtygge lengre på det. Dette må rett og slett oppleves. Men noe sekssylindret diesel høres det i hvert fall ikke ut som…

Turen gikk også denne gangen mot Øygarden. Sol og skarpt høstvær gav tørre veier til 275 m.m. tykke dekk. Med 21 tommer RS-felger ser dette meget lovende ut. 8 trinns kraftutveksling og to «ører» foran rattet, hjelper deg med å holde orden på tannhjulsmagien, og sette den rette stemningen i forhold til stil og humør. Og tro meg: du klarer sjelden eller aldri å holde fingrene fra dette fatet med «griseører». Selv om vi nå var ferdig med dette med lyd, så er de utvilsomt suget etter nettopp dette sinnsyke drønnet, som hele tiden gjør at du er borte å tildeler ørefik etter ørefik, mens du forventningsfullt flytter blikket ned på turtelleren for å se om det står til liv...

Flymotor
For liv er det i aller høyeste grad. Når vi stanser for å teste en kortsprint til 80, eller trekker litt G ut av en åpen venstre, er det stor forskjell på lydbilde i forhold til hvilke gir en velger. Men, pussig nok, ikke på ytelsene som leveres. For her blir du kastet ut av svingen med 650 Nm skyvekraft selv med kun 1450 rpm. på måleren. Du får lyst til å dra rattet svakt mot deg mot slutten av sprinten og bare trekke herligheten opp av rullebanen… For dette gir assosiasjoner til transportmidler med jetmotor… Men så er det altså «kun» diesel. Hvem skulle trodd dette var mulig for bare 5 år siden…? Fortsetter dette, ser vi snart Mr. Kjos med Audimaskiner under vingene.
Audi kan nok takke seg selv og sin dieselsatsing i Le Mans for dette resultatet. Sammen med bl.a. 6 literen med 12 sylindre i den litt grovere storebroren Q7, har de bevist at de også kan bygge motorer for lastebiler… Det spesielle er at de har dyttet dem ned mellom skjermene på vanlige biler. Sprekt, innovativt, men sannsynligvis ikke særlig rasjonelt. Men hvem bryr seg vel om det, så lenge disse ingeniørbragdene får deg til å produsere lysthormoner, og ikke minst, når det låter som Lamborghinier…? (vanskelig å legge fra seg det der med lyd…)

Lastebilen
Konseptet med 5 meter bil utformet som coupé, enda større motor og retro-aktig design, lever bedre enn noen gang. Knut´en sitt nye glis, ja for han klarte ikke å motstå fristelsen, er en 2+2, men kan også leveres som 5 seter. Altså kan den pr. definisjon frakte en familie mellom to punkter på meget kort tid. Dog, en meget rik familie… For prisen snakker vi fortsatt ikke om, i hver fall ikke her hjemme. Og i hvert fall ikke hos Audi. Men skulle du bo i et annet bilvennlig europeisk land, f. eks. England, kan du kjøpe dette gledesfyrverkeriet for kr. 685.000 (etter dagens kurs). Subsidiært, vil du sannsynligvis spare bortimot 100.000 ved å gjøre som Knut, nemlig handle hos hverdagshelter som S-line Auto, som importerer tilnærmet nybil etter skreddersøm og dermed gjør det noe rimeligere å oppfylle bildrømmen enn hos en merkeforhandler.
 
Så tilbake til Straumssundet og denne forhatte steinfyllingen som har engasjert så mange mennesker her vest. Et heller dårlig utgangspunkt for en forretningsidé som skulle sette Straume på bykartet. Men jeg har altså løst problemet ved å ta i bruk de ekstreme egenskapene til denne «lastebilen». For sammen med en stor boogi-henger og et par gravemaskiner, kan vi flytte all steinen fra Straumssundet i løpet av en helg… Ja, jeg vet det er mye stein, men du verden for en trekkvogn. For med denne redskapen kan vi frakte hver eneste stein til andre siden av øyen, og dumpet lass etter lass i Vatlestraumen, der den jo åpenbart burde vært dumpet i utgangspunktet. Og vips, har vi ny etterlengtet fastlandsforbindelse, og det mens vi lytter til musikken fra Audien til Knut´n…

Takk for turen Knut og S-line Auto, for at dere gjør drømmer til virkelighetJ

Pål

Foto: Pål Samuelsson

2 kommentarer:

  1. Fantastisk velskrevet. Takk for turen :-D

    SvarSlett
  2. Takk for at du ville være med...:) Dette var ekte glede.
    Pål

    SvarSlett