NY VALP

 

I 1965 rullet en liten boble ut fra VWs fabrikk i Wolfsburg. En beskjeden liten kar, med kun 34 hestekrefter, men likevel plass til 5 personer. Kanskje en av bilhistoriens største revolusjoner, som bidro til at bilen ble et realistisk fremkomstmiddel for alle, og ikke en luksusvare forbeholdt kun de rikeste.

Av Pål Samuelsson

For få måneder siden ble den samme bilen lokalisert under et låvetak på Østlandet av VW-entusiasten Arne, en venn og god kollega. For 32 år siden ble bilen satt bort for å «dø». Kun beskyttet av et saltak fra en tilstøtende låve, og etter hvert omslynget av ugress og busker som sannsynligvis syns synd i den gamle tyskeren.

Saltak og slyngplanter
Arne fikk nyss om bilen, og tok kontakt med eieren, en eldre gårdskone som kunne fortelle om gode minner fra en svunnen tid. Ikke mindre enn tre fuglereir og 8 vepsebol måtte fjernes, før bilen var klar for henger-transport over fjellet til Bergen.

Saltak og slyngplanter hadde tatt overraskende godt vare på bilen. Litt rustsveising på innerskjermer, noe retting her og der, så var karosseriet OK. Målet til Arne var ikke en mint-utgave med klarlakk og krom, men en patinert og godt brukt boble i perfekt teknisk stand. 1200-motoren trengte litt omsorg, men uten særlige inngrep roterte 55-åringen kun ved hjelp av litt olje, strøm, nye plugger og rengjøring av bensinsystemer. Smått utrolig. Våren og forsommeren ble flittig brukt i garasjen. Bilen måtte bestå EU-kontroll, som innebar nye opphengs- og forstillingsdetaljer, nye lyspærer, dekk og felger, nye bremser, samt litt småfiks som ikke satte Arne nevneverdig på prøve.

Bilen har også fått kledelige rødlakkerte stålfelger med ekstra innpress, blanke kapsler og justerbare dempere. Innvendig har «reir- og bolplassen» fått nye tepper og en grundig reingjøring. Resultatet er aldeles strålende. Er surfe-brett på tidsriktig takgrind, et par godt brukte kofferter i baksete og en kul Whisky-label fra den samme epoken, gjør bilen til et muntert blikkfang ute blant all gråsteinen. En veteranbil-drøm ble virkelighet for en rimelig penge, og en kulturskatt er berget, klar for mange nye mil.

Grusveier og stabbesteiner

En kjøretur i solskinnet på Ågotnes i dag, understreket at dette er en bil som gir tilbake i bøtter og spann. Å sitte seg inn i en boble fra 1965, i så godt som i original stand, får frem smil og latter. Det rister og bråker litt, A-stolpene kommer nesten opp i neseborene dine, samtidig som du er i konstant berøring med sidemannens skuldre. Var det virkelig så trangt? Rattet er en historie for seg, med sin enorme diameter og sitt tynne gods.

Det er mange 50-60 åringer som har «vokst opp» i en boble (og kanskje til og med blitt laget i en, - det er i så fall imponerende akrobat-kunst). Historiene hagler etter hvert som vi stanser opp og møter folk. – «Eg satt i hølo, bak baksete, heilt frå Sotra til Strømmen i ei sånn i 63!».

Johnny forteller ivrig om sitt barndomsminne, knyttet til farens boble, en 57-modell med delt bakrute. Sommerferien gikk østover, opp Måbødalen, og på gruslagte veier over Hardangervidden. Hele dagen gikk, før han stiv og lemster kunne stige ut av «hølo» i Strømmen. Tenk at de la ut på sommerferie, på 50-60 mil, med full oppakning, med knapt 30 hestekrefter, langs smale bratte grusveier og skarpe stabbesteiner(!)

Den gang måtte du virkelig «kjøre» bilen. Dette var biler med såkalt «lynne». Noen dager startet de rett og slett ikke. Ingen visste hvorfor, det var bare en slik dag. Ingen servo, kun biceps og triceps. Girskifte gikk stort sett greit, da denne hadde synkronisering, men likevel måtte du lytte til turtall, og bruke litt tid gjennom fri, får å få lagt inn neste. Bare det å se i speilet bringer frem et smil. Kun ett speil på venstre side, men det er så lite at du så vidt ser deler av parkeringsstripen bak deg.

 

«En valp i huset»
Det er selvsagt ikke bare å kaste seg over et slikt prosjekt. Man trenger både kunnskap, verktøy og et sted å stå. Så trenger man selvsagt en forståelsfull ektefelle som syns det er greit at far (eller mor) flytter ut i garasjen en stund … Men uansett, boble er visst nok noe av det enkleste å skru på. Enkelt, men genialt torsjonsoppheng, fire bolter, et par slanger og fire ledninger, så er motoren løs, luftkjøling og ellers relativt rimelige og tilgjengelige deler. Internett flommer også over av kilder til nyttig informasjon og bilvenner som chatter, deler videoer og som er mer enn villige til å hjelpe.

Det du får, kan nesten ikke måles i penger. Uansett, for en relativt rimelig penge, (selvsagt målt opp mot hvilke utgangspunkt bilen har, og hvilke muligheter du har til å skru selv), får du en bil som gir deg ekte glede fra dagen den startes opp.

Det er som få å en valp i huset. Det har jeg opplevd selv. Du får mange bedårende blikk på de første turene, og folk stanser opp og beundrer. Alle vil «klappe», se og ofte dele et minne, eller en historie. Veteranbil og valp er direkte kontaktskapende, og bryter ned barrierer mellom folk. Men, det er med veteranbil som med hund, det er nok ikke for alle. Det lukter litt, den skal ha trim og fra tid til annen må du ta den med til «dyrlegen». Alt koster, men den kyndige kan selvsagt styre dette til en viss grad selv.

Mange deler lidenskapen til Arne. I vårt distrikt ser vi synlige beviser på dette langs Sotra-veiene hver torsdag, når veteranbil-folket samler seg i hopetall på Rong i Øygarden for å snakke bil. «Torsdagsklubben» har tatt fullstendig av, og viser den store lidenskapen for gamle biler og motorsykler. Jeg har absolutt ingen problemer med å forstå dem. Skulle du få lyst på, ligger det ca. 1.500 veteranbiler på finn.no til enhver tid.

Takk for turen Arne, og grattis med «valp»!

Foto: Arne Aarvik og Pål Samuelsson

Først i alt!

Første mann utpå marken ropte høyt og tydelig:

-Kaptein, først i alt, Kenny Dalglish! -Faen, Knut`n er alltid først. Der røk alle muligheter til å ta frispark og straffespark. Men også muligheten til å kunne titulere seg med Liverpool-legendens navn ut over hele ettermiddagen og kvelden, helt til solen gikk ned vest for marken, bak bensinstasjonen på Straume. 

Av Pål Samuelsson

 

Først, rett på sak: Mercedes AMG E63 S. 4 liter, 612 hester, 850 på momentnøkkelen og 0-100 på 3,4 sekunder. Som om ikke AMG E63 er «ille» nok, er dette en «S-versjon», hvilket innebærer 49 hester og 100 Nm ekstra, og ett tidels sekund (!) rasker til 100 i fht den «vanlige» E63en. Den er offisiell legebil under Formel 1-løpene, den tituleres «verdens raskeste stasjonsvogn», og den er en sint fodder mokker, hvis du vil. Og hadde den vært fra 1982, sikkert sammenlignbar med selveste Kenny Dalglish. I dag, vanskelig å si, kanskje en Braut Håland …?

 

OK, hovedpersonen presentert. For orden skyld, produsert i 2018 og til salgs hos Dovre bil på Kokstad, om du skulle få lyst på. Det er ikke sikkert feriepengene strekker til, selv om det ikke blir utenlandstur på deg i sommer. Det er litt som monopol på 80-tallet; -selv om du passerer start og mottar 2.000 kr, så kommer du liksom ikke helt i mål … Men norgesferie i en slik, ville for meg vært 100 ganger bedre enn 14 dager på Magaluf. Den saken er grei.

 

Catch 22

Jeg har vel sagt det noen ganger før; men hvis du skulle være så heldig å måtte velge mellom BMW M5, Audi RS6 og Mercedes E63 AMG, ville du neppe klart å gjøre et dårlig valg. Rett og slett fordi alle er rasende gode biler i samme segment. I min verden handler dette kun om følelser.   

 

Vognen er helt nydelig, men styling-messig kanskje noe mer diskré og nedtonet enn f.eks. Audi RS6. Her er det øyet som ser. Mine øyner liker den noe reserverte holdningen, uten at man på noe måte står med hatten i hånden, hvis du skjønner. Uansett, alle som har sett Mr. Hamilton kjøre AMGer på bane, forstår at det er ikke bilen som er begrensningen her. Det er dessverre du og jeg.

 

Mr. Bean

Oppstarten er magi og helsebot. Tenk å våkne om morgenen å plutselig komme på at du eier en AMG 63. Du hadde stått på gulvet som en spent fjær, og gledet deg helt vilt til å få trykke på startknappen hver eneste dag. Som å se Mr. Bean våkne på julaften. Jeg hadde vært Kenny Dalglish, hver eneste dag.

Åtteren gir fra seg et lite brøl i det du slipper start-knappen, før den legger seg lydig ned ved foten, med lett logrende hale, mens den venter utålmodig på neste ordre.

 

Au My Good

Mercedes kunne utmerket ha brukt bokstavene E63 LOL, WTF(!) eller E63 ROFLMAO på bakluken, men for kjennere sier de tre bokstavene AMG mye av det samme.  Poenget, hvis du ikke fikk det med deg, er at denne bilen er noe av det drøyeste, i hele verden, du kan klemme inn i båsen «familiebil», for ikke å snakke om «stasjonsvogn». For tenk deg hvilken norgesferie du kunne fått. Alt du ville ha med deg, hadde du fått plass til. Skiboks på taket med fiskestenger og telt hadde kun pyntet opp. Bobiler? De hadde ikke sett deg hverken komme eller dra. Lange etapper? Du ville uansett vært furten når du kom frem, for du ville garantert kjørt lengre. Setene er tross alt produsert i Lykkeland.

 

Hvorfor er ikke konseptet «Norgesferie i en bagasje-racer» skapt …? Jeg ville lett brukt (store) deler av mitt feriebudsjett på det. Kan hende den vanlige reiseforsikringen hadde blitt litt knapp, - jeg ser den. Uansett, det må da være et marked for det i år …: -Norge, et langstrakt land og mye å se, hvorfor ikke leie en AMG😊

 

Den følelsen …

Det som er selve identiteten til AMG er maskinen, eller ingeniørkunsten bak. Det begynte i 1967 med ingeniørene Aufrecht og Melcher på stedet Großaspach. Forbokstavene utgjør navnet, og noen av dere kan nå se for dere «The red pig», den røde SELen, med vertikale hovedlykter og feite dekk. Aldeles nydelig.

Tidligere var det store volum (6,2 liter, men angitt som 6,3), med naturlige lunger (dog med noen innslag av kompressorer og turbo). Nå er det mindre volum, og intet mindre enn to turboladere. I tillegg er det gjort forbedringer på nedkjøling av ladeluften. Dette betyr nesten 200 hester mer enn de «gamle» volum-maskinene, uten turboer. Uansett, når alt kommer til stykke, handler det kun om to ting for meg; lyd og fysikk. Her er det seks på begge terningene.

 

Sugemerker

Du blir satt ut med kun 3,4 sekunder til 100. Det er motorsykkel-tall. Men her flytter du samtidig telt, soveposer, fiskestenger, kjølebokser, liggeunderlag, unger, fotballnett, klessnorer, hengekøyer, ja hele teltleiren. For dette er ikke en liten stasjonsvogn. Dette er en av de aller største på markedet. Denne er svææær, men oppleves likevel som kompakt. Med trekk på alle fire lager den neste sugemerker i asfalten. Denne slipper ikke taket. Klarer du det, er du gal.

 

Ikke gå glipp av noe ...

I bordet kan du stille inn maskin, understell, styring, eksos og girkasse akkurat slik du vil. Der rattet peker, der går det. Ultra presist, og egentlig uten den store dramatikken. Joda, det snerrer og smeller i eksosen ved girskift opp og ned, men jeg anbefaler likevel å ha et lite glis på vinduet, slik at du ikke går glipp av noe. Lyden er ubeskrivelig deilig, også på lave turtall.

Kanskje, hvis det hadde vært biler og ikke fotball, kunne jeg kommet på å si de magiske ordene først, på marken bak bensinstasjonen. Knut´n hadde alle fotball-kortene. Han sov tross alt i Liverpool-drakten. Knut`n var fotball-gal … Jeg hadde alle bil-kortene, en stabel med bilblader på nattbordet. Jeg var bil-gal. I dag ville jeg nok ropt ut: -Kaptein, først i alt, Mercedes E63 AMG S.

 

God norgesferie, uansett hva du måtte kjøre med😊

 

Takk for turen, Christer & Dovre Bil på Kokstad.