Av Pål Samuelsson
Flaks – Vi har vel alle kjent litt på det. Eller det motsatte, uflaks, som dessverre ofte får skylden når vi ikke strekker til …? Selv om det aller meste her i livet kan måles og kontrolleres, er det ikke til å komme fra, at når det gjelder spill, der prinsippet er loddtrekning, er det flaksen vi må støtte oss til. Man kan selvsagt påvirke vinnersjansen gjennom antall kjøpte lodd, men det er ikke alltid sannsynlighetsregningen gir oss uttelling. Med kun ett lodd har du en teoretisk mulighet til å bli vinneren, men da må du altså ha Flax.
Her for leden kom jeg over et visuelt eksempel på vinnersjansene i Lotto. Ta toget mellom Oslo og Bergen. Sørg på forhånd for at det er satt opp en sammenhengende rekke med sinkbøtter langs hele strekningen. Det skulle bli ca. 5,4 mill. bøtter. I en av bøttene ligger vinnerloddet. Én eller annen gang mellom Bergen Jernbanestasjon og Oslo S kan du trekke i nødbremsen. Du går av toget og plukker opp bøtten som står akkurat ved døren der toget stanset. Fant du loddet i bøtten din …? Sannsynligvis ikke. Nei, det er ikke akkurat oppløftende kombinatorikk dette. Men, så leser du i rikspressen om mennesker som har vunnet to ganger … (!), Pensjonister fra Verdal, sannsynligvis. Men én ting er i hvert fall sikkert; om du ikke deltar, vinner du aldri. Og du, hver helg er det noen som vinner …
Denne gangen trakk jeg en eller annen form for vinnerlodd. I
hvert fall føltes det slik da Ståle ringte fra Norsk Tipping:
- Hei Pål! Vil du kjøre Flax-bilen fra Sogndal til Bergen på mandag …? For meg, som er litt over snittet interessert i biler, og vet hvilke bil som er valgt ut til å være årets Flax-bil, var dette som å vinne. Om ikke 1. premien i lotto, så i hvert fall noe som kunne minne om 11 rette i tipping.
- Hei Pål! Vil du kjøre Flax-bilen fra Sogndal til Bergen på mandag …? For meg, som er litt over snittet interessert i biler, og vet hvilke bil som er valgt ut til å være årets Flax-bil, var dette som å vinne. Om ikke 1. premien i lotto, så i hvert fall noe som kunne minne om 11 rette i tipping.
I år er Flax-bilen Volvo XC90 T8 i R-design konfigurasjon. Volvos toppmodell, siste bilmote, i en modellserie der alle skal ha kun fire sylindrer, og aller helst ikke slippe ut mer enn én luktfri fis gjennom hele sitt livsløp. T8 er 7-seter- SUVen med 2 liters bensinmotor med turbo (320 hk), kombinert med en elektromotor på bakakslingen (87 hk). Til sammen 407 sebrahester. Sebra, fordi de er stripete, noen hvite rene, og noen sorte forurensende.
I denne sammenhengen, for meg i alle fall, er hester hester. For i sum gir disse sebraene deg bakoversveis og synlige tenner helt fra Sogndal til byn. Volvo har virkelig tatt steget med sitt nye modellprogram. Målet var å klatre opp til BMW, Audi og Mercedes. De måtte gjøre noe med design, støy, teknologi og ikke minst interiør og materialkvalitet. Etter vel 200 km i den nye, er jeg ikke i tvil om at de har lykkes. Interiøret er nydelig. I R-design, som vi kjørte, var det skinnkledd dashbord, nydelige designdetaljer i midtkonsollen og en tilnærmet støy- og vibrasjonsfri bensinmotor. Følelsen når du har klatret oppi, rammes inn av en deilig nybillukt som ikke kommer fra spraybokser. Hva nå det enn lukter av glass, aluminium, magnesium og børstet stål, så utstråler det uansett tillit, skandinavisk designhistorie, og dermed noe sofistikert og egenartet i forhold til alt det andre som er der ute nå.
 |
| Drømmebil for liten og stor... |
Alle firkantene er avrundet og tilnærmet formlike.
Linjeføringen i grillen spores tilbake til navet i rattet, i
informasjonsskjermen og i utstyrsdetaljene fremme i det innvendige taket. Her
er det noen som har tenkt, og noen som har snakket og tegnet mye sammen
underveis.
Fartsfølelse
Så var det stolene da … Volvo hadde sin storhetstid med seter frem til kineserne overtok. Da ble det slutt på lårstøtte, og på Frydenbø sa de at setene var tilpasset det kinesiske markedet(!). Nå lager de heldigvis biler for alle igjen. Setene er himmelske, med ørten muligheter. Det beste, og kanskje til og med den enkleste, er nå muligheten til å justere lårstøtten inn og ut. Altså har Volvo innsett at ikke alle har like lange ben … Det er en viktig erkjennelse når en skal lage biler i dette segmentet. For det finnes også rike mennesker med korte ben. For dette er dessverre ikke en bil for alle. Det handler selvsagt ikke om lengde, men om tykkelse. Tykkelse på lommeboken. En million, give or take, må du legge på bordet, skal drømmen bli virkelighet. Men skulle det være en begrensning, kan man alltid kjøpe lodd. Det er fortsatt 6 biler igjen i bøttene der ute.
Så var det stolene da … Volvo hadde sin storhetstid med seter frem til kineserne overtok. Da ble det slutt på lårstøtte, og på Frydenbø sa de at setene var tilpasset det kinesiske markedet(!). Nå lager de heldigvis biler for alle igjen. Setene er himmelske, med ørten muligheter. Det beste, og kanskje til og med den enkleste, er nå muligheten til å justere lårstøtten inn og ut. Altså har Volvo innsett at ikke alle har like lange ben … Det er en viktig erkjennelse når en skal lage biler i dette segmentet. For det finnes også rike mennesker med korte ben. For dette er dessverre ikke en bil for alle. Det handler selvsagt ikke om lengde, men om tykkelse. Tykkelse på lommeboken. En million, give or take, må du legge på bordet, skal drømmen bli virkelighet. Men skulle det være en begrensning, kan man alltid kjøpe lodd. Det er fortsatt 6 biler igjen i bøttene der ute.
Jeg har ikke for vane om å skrive så mye om fart og ytelser,
men mer om følelsen som melder seg når bilene ruller. Men det var noe
urovekkende mystisk ved fartsfølelsen i denne. Kanskje det var fordi vi satt
litt høyere, kanskje det var mangelen på lyd, eller rett og slett 407
sebrahester … Men uansett, ta mitt råd, bruk cruisekontrollen hvis du vil unngå
prikker, fjernlagring av førerkort eller fengselsstraff. Alle fartsreferanser
må læres på nytt i T8`n. Fjæringskomforten bidrar også til å gi følelse av
kontroll og harmoni, til tross for litt høye verdier i head-up- displayet på
frontruten. Den tar absolutt alle hull og dumper uten å måtte trekke pusten
eller knipe igjen øynene. Det pussige er at den også holder stilen i kurver, selv
med litt pådrag, uten å legge seg over som sin myke forgjenger.
Japanere i Flom
Vi er nødt til å skrive litt om hvordan det «hvite» fungerer sammen med det «sorte». Dette er altså en hybrid, og de to systemene fungerer perfekt sammen. Det er sømløse skjøter, og den har en svært ryddig animert fremstilling i bordet foran deg, som forteller deg hvor du henter kraften fra, og hvor mye. Det er fascinerende å følge med, og selv om du i utgangspunktet kun kan starte med 50 km «hvitt» på tanken, er det bemerkelsesverdig hvordan den samler opp «hvit» energi på veien. Selv mot slutten av turen hadde vi så mye som ¼ dels elektroner til rådighet. Så er det ganske rart å ratte en svær Volvo på 5 meter helt lydløst blant småtrippende japanere på stasjonsområdet i Flom. Her kunne jeg skremt vannet av dem med et aldri så lite støt i fløyten. Fristende, men siden fløyten trekker strøm valgte jeg å spare energien til Stalheim. Men bilen er tung, og ikke forvent deg superforbruk på langtur. Det er tross alt «bare» en 2-liter. Vi kjørte relativt pent, men snittet likevel på (hele) 0,88 l/m, som i utgangspunktet ikke er imponerende for en moderne bensinbil med strømstøtte.
Vi er nødt til å skrive litt om hvordan det «hvite» fungerer sammen med det «sorte». Dette er altså en hybrid, og de to systemene fungerer perfekt sammen. Det er sømløse skjøter, og den har en svært ryddig animert fremstilling i bordet foran deg, som forteller deg hvor du henter kraften fra, og hvor mye. Det er fascinerende å følge med, og selv om du i utgangspunktet kun kan starte med 50 km «hvitt» på tanken, er det bemerkelsesverdig hvordan den samler opp «hvit» energi på veien. Selv mot slutten av turen hadde vi så mye som ¼ dels elektroner til rådighet. Så er det ganske rart å ratte en svær Volvo på 5 meter helt lydløst blant småtrippende japanere på stasjonsområdet i Flom. Her kunne jeg skremt vannet av dem med et aldri så lite støt i fløyten. Fristende, men siden fløyten trekker strøm valgte jeg å spare energien til Stalheim. Men bilen er tung, og ikke forvent deg superforbruk på langtur. Det er tross alt «bare» en 2-liter. Vi kjørte relativt pent, men snittet likevel på (hele) 0,88 l/m, som i utgangspunktet ikke er imponerende for en moderne bensinbil med strømstøtte.
Som familiebil på tur er dette drømmen for mange. Det er
også en smart bil om du bor mindre 3 mil unna jobben, og har mulighet for
lading der. Da kan du få en tank til å vare i en hel evighet. Men det er én
utfordring, nemlig summen av sebraer som gjør det fristende å prøve litt av og
til. Da drikker den mye svart kaffe … Så kunne vi skrevet masse om 4 hjulstrekk
og all slags finteknologi, men hvem bruker det på saltede vestlandsveier og
hyttetun med varmekabler. Men alle skal ha det … Men ikke fortvil, Volvoen har
dette og mye mer.
Virkelighetsflukt
Det er ingen hemmelighet at jeg alltid har vært svak for Volvo, men dagens Volvoer har sprengt alle grenser, og da særlig denne med betegnelsen T8 på luken. Den er rett og slett en drøm. Jeg har også alltid likt Flax-lodd og Lotto. Ja, jeg er kjent med usannsynligheten i spillet, men jeg klarer likevel å kjenne på spenningen, den herlige virkelighetsflukten som ligger der i den teoretiske muligheten, og ikke minst elementet av drøm som kan blir virkelighet. For husk, noen vinner 7 rette hver helg, og alle vinnerne er ikke fra Verdal. Og sist men ikke minst, til høsten har alle de 8 Volvoene fått 8 nye eiere. I dag har drømmen fått nytt liv. Jeg tror jeg kan finne den rette bøtten, det er tross alt 6 igjen, og jeg trenger jo kun én …
Foto: Pål Samuelsson/Nora H. Samuelsson
Det er ingen hemmelighet at jeg alltid har vært svak for Volvo, men dagens Volvoer har sprengt alle grenser, og da særlig denne med betegnelsen T8 på luken. Den er rett og slett en drøm. Jeg har også alltid likt Flax-lodd og Lotto. Ja, jeg er kjent med usannsynligheten i spillet, men jeg klarer likevel å kjenne på spenningen, den herlige virkelighetsflukten som ligger der i den teoretiske muligheten, og ikke minst elementet av drøm som kan blir virkelighet. For husk, noen vinner 7 rette hver helg, og alle vinnerne er ikke fra Verdal. Og sist men ikke minst, til høsten har alle de 8 Volvoene fått 8 nye eiere. I dag har drømmen fått nytt liv. Jeg tror jeg kan finne den rette bøtten, det er tross alt 6 igjen, og jeg trenger jo kun én …
Foto: Pål Samuelsson/Nora H. Samuelsson
