POPCORN

Tilbake på 70-tallet skulle det ikke så mye til for å skape god stemning på et grønt Sigdalskjøkken, med linoleum på gulvet og gardiner i to rader, både oppe og nede. Den store ribbepannen ble fisket frem fra skapet og en god klatt med fett lagt i bunnen. Den store platen merket H.B. (høyre bak) ble satt på 1400 slik at både strømmåler og fatter gikk i rød alarmberedskap. Deretter ble bunnen i den dype pannen dekket med popcorn…

Omtrent på samme tid var Skoda kanskje det bilmerket jeg syns aller minst om. Rare biler fra Tsjekkoslovakia med bagasjerom foran og motor bak. En liten stakkar, nesten uten hestekrefter, og med et noe tafatt og trist uttrykk. En østeuropeisk «boble» som ikke sendte ut noen autofile signaler på mine mottakerfrekvenser. Og var du så uheldig å få kortet med Skodaen på hånden under et slag med bilkort, var spillet tapt.  

Men usedvanlig mye bensin har rent gjennom forgasserne siden 70-tallet. Europa fikk en ny vår med Berlinmurens fall, Tsjekkoslovakia ble til Tsjekkia og Slovakia, og Skada ble en del av VW-konsernet. Og fra den dag har salgstallene økt lineært med kvaliteten. I dag er Skoda Octavia landes mest solgte stasjonsvogn.

På bilmessen på Straume forrige helg var det Skoda-standen som fikk mesteparten av min tid. For Skoda var blant de få som hadde giddet å presentere spissen i modellprogrammet sitt, nemlig Octavia RS. For hvis ikke du presenterer dine GTIer, RSer, og Turboer på en messe, hva er da vitsen med å delta? Stikkordet er blikkfang og kundens oppmerksomhet. Her var Skoda (og Møller) smart. De fikk i hvert fall mye av min tid…

I tillegg kjørte de tøffe kampanjer på 4WD, og i neste måned (november) sier ryktene at 4WD gjøres tilgjengelig helt uten tillegg i prisen på modellen Octavia. For prisene er hyggelige, også målt med norske avgiftsøyne. Utstyrsnivået i standardversjoner er imponerende. Eller hva sier du til en ny Octavia Scoute med 180 hk bensin til kr. 388.000,-. Jo du får 4WD, DSG (automat) og adaptiv cruisekontroll inkludert, og ikke minst et digert bagasjerom på 610 l. Det eneste jeg savnet var panoramatak, hengerfeste og vinterdekk. Totalen kommer da på ca. 400.000,- og det før rabatter.  

Men dette skal altså handle om Octavia RS, nå med 230 hester, og det aller meste av utsyr. Jeg bestilte prøvekjøring torsdag, og stilte hos Møller på Kokstad lørdag med nesten hele familien. Jeg har sagt det før; lørdag er den beste dagen(!)

Fargene hvit, sort og rød spilles perfekt ut over hele modellen på en usedvanlig smakfull måte. Får se for deg dette: Hvitt karosseri. Sorte griller, sort defuser bak og fire sorte 19 toms felger. Røde bremsekallippere og røde sømmer i stoler og seter. Kombinert med senket sportsunderstell, doble rør med innlagte høyttalere fra Audi(!), og sportstoler som får selv Audi, BMW og Ford til å blekne, treffer dette deg der du er svakest. For ikke bare er stolene himmelsk å sitte i, de får innbytterbenken på Camp Nou til å se ut som kirkebenker. Jeg må bare avbryte inspeksjonen, for jeg kjenner at hele kroppen er i ferd med å gå i kontrakt-modus. Denne bilen har jeg virkelig lyst å eie…

Inne i bilen, med alle stroppet fast, er det rikelig plass til to voksne og tre barn/ungdommer. Panoramataket får frem det pene interiøret, og skaper ytterligere lys og god stemning rundt sjåføren. Utstyrsmessig er dette en med alt. DSG og RS-knapp som sender computeren i midtkonsollen rett inn i kjøreprogrammet. I tillegg til «Sport» har den «individual»-innstilling der du kan velge din egen set-up. Lydanlegget er av typen premium med ekstra høytalere og sub-kasse. Stor navigasjon hjelper deg rundt svingene, og ryggekamera av en slik kvalitet at du faktisk kan bruke det under rygging.

Men det er først når en trykker på startknappen at hele sanseapparatet blir stimulert. Et lett trykk på pedalen, og gåsehuden melder seg. Min første innskytelse var: Går den bare på tre…? Er det en boxer…? Dette måtte jeg finne ut av. Inn med «Drive», ut på veien. En sjelden kvikk respons, og VWs raske DSG-giring får frem smilet umiddelbart. Lyden er rett og slett rå. Assossiasjoner til Porsche og Ferrari melder seg når en trekker ut på 2. gir i sportmodus og napper inn 3. med åren på rattet. I det 2. slipper, gir den fra seg et snerr du ikke vil tro er mulig. Er dette en Skoda? Helt rått. Det er selvsagt ikke uforbrent bensin som tenner i pottene der bak, men en finurlig Audi-oppfinnelse i form av en høyttaler som genererer lyd tilbake i kupeen i fht gasspådraget du hadde da du skiftet gir. Jeg er en «sucker» for lyd, så det er mer enn godt nok for meg, og får frem smil og latter hver eneste gang det nappes i årene. Når korsryggen i tillegg blir slengt inn i setene hjelper det selvsagt på.

RSen er kvikk og kaster ikke bort et eneste tidel på noen av girskiftene. Kun litt ekstra lyd. Fra lave turtall drar TSI-en villig, med en dyp Subaru Impreza-lignende lyd, som spisser seg til en herlig topp når de 230 hestene frigjøres mot slutten av reisen. Opp Fana-fjellet biter den seg bemerkelsesverdig godt fast, selv på våt asfalt. Litt «grevling» når 1. giret tømmes, men ikke mer enn vi kan like. Med 350Nm fra 1.500 rpm, og 230 hester fra 4700 rpm, klarer denne 0-100 på 6,7 sekunder. Det er imponerende. Bilen er i tillegg lettkjørt, passe stiv, men ikke for hard til dagligdags bruk. Det høye momentet på lave turtall gir de samme fordelen du finner med dagens dieselmotorer. Lett og uanstrengt. Finish og materialvalg er pent. Utstyr og lay out i «dash`n» og i midtkonsoll holder høy autofil klasse.

Det store usikkerhetsmomentet ved å kjøpe RSen ny er selvsagt verditapet. Ett år gammel RS (med 220 hk) koster ca 100.000 mindre enn en ny. På den annen side er bensin på full fart inn igjen, og mange som i dag kjører diselbørser med over 200 hester vil nok etter hvert søke over i dette segmentet. Forbruket er ikke avskrekkende med 0,53 på landevei og 0,62 på blandet. Men skal du ha det gøy og bli underholdt må du nok opp mot literen på milen.

For når fettet i pannen hadde smeltet rundt alle maiskornene, og lokket lagt på av trygge mamma-hender, var det bare å sette seg ned på linoleumen og vente. Etter noen få minutter kom de første små poppene, og plutselig var det full krig i pannen. Vi ungene krøket oss sammen der nede på gulvet, og frydet oss over popping og smelling fra pannen, ikke helt ulikt følelsen du får i en Skoda RS over Fanafjellet.