KAFFEKOKER

Av Pål Samuelsson
To tidligere skolekamerater fra Voss møtte tilfeldigvis på hverandre i Oslo etter mange år. De begynte å snakke sammen om gamle dager og om yrkesvalg. Den ene hadde etablert seg som standup-komiker i hovedstaden, mens den andre jobbet som barista. –Barista…? Spurte standup-komikeren. –Hva er det, lurte han på. Den tidligere skolekameraten la ut om hvordan han malte kaffebønner, blandet kaffesorter og serverte espresso, Café cortado, cappuchino, latte og americano på en fancy kaffebar i Tigerstaden.

En tur i Skoda Octavia RS forrige helg hadde på alvor vekket min interesse for dette prisgunstige tsjekkiske bilmerket med tyske aner. RSen tok meg selvsagt med storm, med sine 230 hester, sine putrende potter og sitt spreke interiør. Skoda Octavia RS er spydspissen i Octavia-programmet, men det finnes en rekke andre modeller som har truffet blink i det norske markedet. Og bilene, som sannsynligvis vil appellere til flere og flere her hjemme, er vogner som kombinerer firehjulstrekk og bensin, til en forholdsvis rimelig penge.

4X4 uten tillegg i pris

Derfor måtte vi bare prøve en slik representant, nemlig Skoda Octavia Scout med 180 hesters TSI, DSG og det aller meste av utsyr. Drift på alle fire kommer nå uten tillegg i pris, og betaler du kr. 388.000,- får du én med det aller meste. Slenger du på et panoramatak, et hengerfeste og fire vinterdekk, kommer du i ca. 400.000,-. Da får du en bil med rikelige kraftressurser, god plass (50 l større bagasjeplass enn Volvo V70), garantert fremkommelighet og 5 års sikkerhetsnett i form av garantier tilsvarende VW og andre velrennomerte europeiske bilmerker.

Etter å ha hatt RSen mellom fingrene helgen i forveien var det med nedskrudde forventninger vi trykket på startknappen. Etter få hundre meter kom den første positive kommentaren fra passasjerene.- Gu kor stille han går… Når en har kjørt diesel de siste 11 årene, blir dette veldig behagelig. Understellet tar fartsdumpene over Kokstadflaten på samme imponerende måte som en XC 70. Godt hevet over terrenget med sine sorte skjermbuer sluker den ujevnheter og asfaltpest på en meget uanstrengt måte. DSGen girer lynraskt, og i vanlig Drive-modus legger turtelleren seg fint til ro rundt 1.500-merket. Forbruket tangerer de kjente 2 liters dieselbørsene, og ligger på rundt halvliteren. Turboen hjelper deg fra lave turtall, og gir deg nok moment til å holde turtall og forbruk på et fornuftig nivå til og fra butikken. Men vi skal ikke handle hverken melk eller brød i dag, og blinker oss inn mot Rådalen og Fanafjellet.

Sportgir

Testet versjon har ikke girvelgere på rattet, men eget sport-spor på girvelgeren mellom setene. Med et enkelt trekk i spaken endrer symbolet i bordet seg fra D5 til S3-4. Den girer altså ned og finner giret den på det varmeste anbefaler at du fortsetter med, og tipser deg om at når 3. er tomt, er det 4. sin tur. Vel, det skulle nok jeg klart å finne ut av helt selv.

Opp gjennom hårnålene trekkes det en ekstra gang i spaken, og S2 får turtelleren til å ta tak fra 4.000. Det stille og noe fraværende lydbilde tar nå den plassen det fortjener, men vi savner selvsagt popcorn-poppingen fra potten der bak. Vi skytes oppover kneikene, og «S3» får så vidt skinne mot oss fra instrumentpanelet før S2 må hjelpe oss inn mot første sving. Veigrepet er fantastisk, og bilen krenger bemerkelsesverdig lite i det vi skytes ut av svingen. Bare så det er sagt; 180 hester på denne vekten skaper ikke halleluja-stemning og trykk i mellomgulvet, men likevel blir vi imponert over hvor lettpustet og villig den klatrer. Svingene absorberes udramatisk i hastigheter langt over det som kan karakteriseres som komfortabelt. Ved å «låne» litt av motgående kjørefelt inn i de «mørke» kurvene åpner svingene seg noe tidligere, og en kan utnytte et noe større areal og dermed legge på litt ekstra både inn og ut. I denne rollen tar Scouten oss med storm og smilet kommer frem. 

Forhjulstrekket gjør stort sett hele jobben alene, og du skal passere en del grenser før haldexen på bakakslingen trer hjelpende til. Dette er på mange måter som en XC 70, men med betydelig lavere vekt og med noe stivere oppsett. Denne må du faktisk kjøre av veien med vilje, med mindre du skulle bli overrasket av olje eller is i veibanen. 0-100 gjør den unna på 8 sekunder, som må sies å være fine verdier for en familie. 

«Mye bil for pengene»
Interiøret er ikke BMW, Audi eller Mercedes-kvalitet. Det virker noe simpelt hva angår materialkvalitet, særlig dashbordet, som preges av plast og billig-paneler. Men kjøreegenskaper, teknologi, sikkerhet og garantier står seg i en sammenligning med de dyreste merkene. Nå har store deler av den norske befolkningen også oppdaget det jeg her påpeker, da Octavia for øyeblikket er Norges mest solgte stasjonsvogn. Seter og sittekomfort, skinn og utstyrsnivå for øvrig, opphever likevel det meste av det noe «kjipe» inntrykket du får av all plasten.

Begrepet «mye bil for pengene» defineres nemlig i Skoda-brosjyrene. Så er det selvsagt dette med merker og status som fortsatt gjør det litt ekstra stas å trille ut en BMW eller en Mercedes fra bilbutikken. Og man får en noe høyere posisjon blant naboer og kolleger når en triumferende kjører mellom de faste destinasjonene i lokalmiljøet; hjem, jobb, butikk og idrettsanlegg. Men flere og flere blir sittende med de mørke tunge tankene når servicer skal betales, og verditap-regnskapet gjøres opp. Er de virkelig verdt
2-300.000 mer?

Fint skal det være…
En ny Volvo XC 70 D4 med 163 hk, automat, med skinn og adaptiv cruise controll får en nå på kampanje for kr. 559.000. Så kommer vinterdekk, hengerfeste og litt her og litt der, altså ca. 600.000. Dette er i Volvo-sammenheng et historisk godt tilbud. I flg. Frydenbø har bruktbilsalget på Volvo XC 70 stanset opp som følge av at utgående XC70 skal ut. Men for 200.000 mindre får du altså en fullutrustet Scout med en moderne bensinmotor, DSG, adaptiv fartsholder, større lastekapasitet og betydelig bedre ytelser. Du får også en «grønnere» bil og det siste innen sikkerhet. Hvorfor skal jeg velge Volvoen?

Samtidig, i Oslo; Standup-komikeren ser spørrende på sin gamle skolekamerat, flakker med blikket mens han med sin beste vilje forsøker å forstå, før han retter blikket tilbake til sambygdingen og uttaler på bredt vossamål: - Barista….? - Du koka kaffi din kuk…