KYGO FRA FANA

av Pål Samuelsson

Ny Audi Q7 er på plass i Audi-butikken. Selvsagt for dyr for de fleste av oss. Men uansett, det er lov å prøve, og det er lov å drømme. Det er vanskelig å beskrive hvor god denne bilen faktisk er. Da kan det være fristende å ty til andre kommunikasjonsmetoder. Men vi begynner med ord.

«Bad timing»
Sjelden har vel Audi hatt mer uflaks med timingen for en billansering. Premium SUV-segmentet er preget av hard konkurranse i et svært begrenset marked. Et marked som her hjemme livnærer seg av næringslivsledere som nå sliter med lavkonjunktur. 

Nedgangstider til tross, Audi satser i et vanskelig marked.

Bilsegmentets vekt og motorstørrelse, bidrar heller ikke til å roe ned fiendebildet til en miljøbevegelse i sterk fremgang. Og når dens nærmeste «slektning», broren VW i tillegg opplever tidenes omdømmekatastrofe, er det naturlig også at det stilles spørsmål til troverdighet og ikke minst uavhengighet til resten av «familien».

Som om dette ikke er vondt og vanskelig nok, er det ingen drahjelp å få fra markedets beste venner i den borgerlige regjeringen. I går takket de nemlig sine velgere ved å legge på ytterligere 2,5 % på bilavgiftene da statsbudsjettet ble fraktet til Stortinget i store sorte biler fra Tyskland.

Ja, det er et dystert bilde som tegnes, og salgshistorikken er heller ikke på Q7 sin side. Dog fikk den en «flying start» i 2006 med 387 solgte nye biler her hjemme. Men i 2007 og 2008 ble det kun solgt 37 biler hvert år på landsbasis. Designet var noe kontroversielt, og muligens noe forut for sin tid. Bilen var betydelig lengre og tyngre enn det vi hadde sett i dette segmentet tidligere. I tillegg var den endelige produksjonsmodellen svært lik konseptbilen Pikes Peak vist allerede i 2003. Det er ofte et dårlig tegn, da konseptbiler flest ofte strekker strikken vel langt i fht folks vilje til forandring, og da særlig når produktet var en Audi med Quattro. Markedet var formentlig ikke helt klar for en så rå og usminket SUV fra en tysk «safe» bilprodusent, som historisk sett ikke har blitt assosiert med ord som «vulgær» og «påtrengende».

Bose som seg hør og bør i en Audi.

Uvanlig bra bil

Det er egentlig bare fryktelig trist, for Audi Q7 var og er en uvanlig bra bil. Ja, det er sterke ord, men det finnes knapt en bedre og sikrere familiebil i hele verden. Jeg har selv kjørt flere versjoner av den utgående modellen, både med bensin og dieselmotorer, til og med lokomotivet W12 6.0 TDI med 1000 Nm(!), - og det på en racing-bane. Nå har jeg altså kjørt den nye, og det er kanskje den beste og mest komplette bilen jeg noen gang har kjørt.

Dagens 2016- modell er en helt ny bil. Kortere, smekrere, lettere, sterkere, raskere og «grønnere» enn den gamle. Ja den lever faktisk opp til sine olympiske logo-brødre fra det antikke Hellas; rett og slett bedre i alle grener.

-Slapp av, det er bare meg…
De som har ment at utgående modell var vulgær og påtrengende i sitt designuttrykk, kan nå trygt returnere til butikkene. Dette er rent og pent, og for noen muligens for lite kontroversielt. Selv om bilen fortsatt måler over 5 meter, kompenseres det med store skjermbuer fylt med edelt metall, en noe roligere konveks taklinje med relativt små vindusflater. I tillegg er frontrute og hekklinjer tegnet med hardere linjeformer som begraver alle tidligere assosiasjoner til egg og andre myke geometriske former. Fronten er fortsatt stor og kraftfull, men uttrykker ikke den samme aggressive fremtoningen som før. Nå sier den mer i retning «slapp av, det er bare meg», er vennlig, men samtidig målbevisst og bestemt, og for meg mer tro mot merkevarens identitet enn forgjengeren.

GRILLSESONG: Absolutt en Audi verdig

Bilen er fantastisk komfortabel og nesten uvirkelig lett å kjøre. En ultra lett styring er påtagende god hjelp på parkeringsplassen. Og det som før var prangende og svært på innsiden, virker nå som smekkert og kompakt. Hadde noen tatt av meg et blindfold vel inne i bilen, kunne jeg blitt lurt til å tro at jeg satt bak rattet på en A4 allroad. Under kjøring fester denne følelsen seg og forsterkes ytterligere i kjøring på svingete veier. Hvordan er det mulig å få 505 cm og mer enn 2 tonn til å føles som halvparten? Vel, Audi har et godt poeng når de markedsfører seg med at forspranget ligger i teknikken. For det er godt gjort å få teknikk til å bli til så varme og gode følelser.

Quattro-logo i asfalten
Med 8 trinns kasse og effekten økt fra 245 til 272 hk, flytter dette unger, ski og hestevogner som en sportsbil. Skyvet virker jevnt og uten skjøter. Lyd- og vibrasjonsfritt, og uten at den dårlige veien trykkes opp gjennom understellet og inn i de deilige stolene. Audi har faktisk løst problemet med manglende bevilgninger til veivedlikehold ved bruk av teknologi. Detaljene er også på plass, og har virkelig satt ingeniører og designere på prøve. Eller hva sier du til quattro-logo som lyser i asfalten når du åpner fordørene… Du får jo bare lyst til å klatre inn.

Vanskelig å holde øynene på veien med denne utsikten...

Her er syv seter og masse lastekapasitet. Flere kjøreprogrammer som kan få turtelleren til å sovne, eller henge som limt til toppen av instrumentbordet. En kan også velge et heldigitalisert instrument som gir deg muligheten til selv å velge hvilke tilbakemeldinger du vil ha. Stolene i alle nye Audier med S-line konfigurasjon er gode, - kanskje best i klassen. Nå er de om mulig enda bedre. Det er kroppen som nå er begrensningen, ikke «reclinerne» med knapper, minne, varme og kjøling. Den store girspaken som var noe dominerende og kjepp-aktig i de utgående Audimodellene, er erstattet med en smakfull liten sak med «hurtigknapp» for park-funksjon og selvsagt et eget spor for sportsprogrammet. Padleårer på rattete er også på plass.

Leven og glede i kupéen

Ja den ligner på forgjengeren, men er likevel svært ulik.

Du velger ikke Q7 først og fremst på grunn av sportslige egenskaper, men fremfor alt på grunn av kvalitet og komfort i toppen av premium-SUV-segmentet. Det er likevel kjekt å vite at det står til liv, og at to tonn kan flytte seg like fort, om ikke raskere enn konkurrentene. For de svært autofile, kan det faktisk være for lite tilbakemeldinger i form av lyd. I disse «down-sizing» tider hvor bl.a. Volvo bare tilbyr fire sylindrede maskiner, er det nesten synd at sekseren under Q7 panseret ikke får lage mer leven og glede i kupeen.

Her blir kroppen aldri sliten. Da er det kroppen det er noe galt med.

Jeg håper for Audi sin del, og ikke minst for alle autofile sin del, at alle kapitalister med en slant på konto tar turen til Audibutikken og bestiller en med alt. Om ikke for en annen grunn enn at Audi skal få lønn for alt teknologi-strevet. For dette er i mitt hode verdens beste biler akkurat nå. Bare så synd at ikke flere få ta del i dette eventyret av en Q, som overgår det aller meste av det jeg forbinder med en bil.

Når musikken får deg til å føle og assosiere, og følelsene og assosiasjonene er positivt ladet, og i tillegg kan knyttes til kvalitet, noe nytt og innovativt, samtidig som det fortsatt er musikk, da har musikeren truffet en nerve. Så hvis KYGO var en bil, tror jeg han ville vært en Audi Q7, sannsynligvis også den fra Fana.

Fin musikk kan se slik ut...