-BESTA, HAR DU EN HÅRFØNER?

av Pål Samuelsson
Gjennom en idyllisk hyttegrend, langt fra folk flest, med sildrende elvefar og grønne frodige bjørketrær, strekker det seg en trett og lat fylkesvei. En traktor kommer trekkende på en illeluktende ”jyllevogn”, postmannen siger mellom postkassene i sin Berlingo og en og annen pickup rusler av og til forbi med en hesjestaur på lasteplanet. I Hjelmelandsdalen i Nordfjord kan en ha ekte ferie uten nett, mas og bylivets høye skuldre, eller…



Vår ferieidyll langs i Hjelmelandsdalen.

  

Som barn på 70-tallet satt jeg mang en gang med notisblokk på melkerampen for å notere bilnummer. Men når side én fortsatt var blank etter en time på den harde trerampen, ble det utfordrende for et lite bilhode å holde motivasjonen oppe.

Men ingen samfunn er totalt skjermet fra press og frister, noe vi fikk oppleve flere ganger sist helg mens vi ferierte på hytten til mitt opphav. Den gamle fylkesveien forbi hekken vår var med ett blitt til en liten autostrada for flittige håndtverkere og andre veifarende med tilsynelatende livsviktige oppdrag lengre inne i dalen. Mitt trente laser-øye så fort at hekken ble passert i både 80 og 90 km/t, bare meter fra vår nyfriserte Badmintonbane… Hvordan kunne vi bekjempe dette uten å påta oss rollen som sinte og sure ”by-mennesker” med sære vaner og skyhøye krav til HMS…?

Vi er som alle foreldre og besteforeldre oppriktig opptatt av sikkerheten til våre barn og barnebarn. Hytteliv kan fort bli ekstremsport når alle er samlet og hagen er lekeplass, og badeplassen vår, Likhølen(!) ligger på andre siden av veien. Hvordan opprettholde sikkerheten her? En HMS-nøtt selv for HMS-lederen. 

Likhølen, med naturens masasjebad.

Hvem ønsker vi å påvirke? Vel, bilførerne selvsagt. Men også barna. Men det siste er en tidkrevende reise, og arbeidet består av å bygge holdninger stein på stein hver eneste dag uten å skremme eller krisemaksimere. Vell så vanskelig er det selvsagt å få frem en varig adferdsending fra disse få avvikerne som nesten uten gummikontakt med underlaget etterlater seg et dragsug som får både hekk og badminton -nett til å blafre. Hva skulle vi finne på?

Vi kan skilte! ”Barn leker”, ”Vi har ingen å miste – kjør forsiktig”, vi har alle sett slike skilt, og vi har sannsynligvis bremset litt også. Men når det nesten aldri er barn å se, med unntak av et par hektiske sommeruker blir det fort litt ”ulv, ulv…”. Fartsdumper i veien hadde vært lurt. Ja, effektivt, men kostbart, og sannsynligvis 3-5 års saksbehandling i vår herlige byråkratiske velferdsstat. Kuler på fylkeskommunale veier krever sikkert minst to offentlige utredninger, et par befaringer og sannsynligvis også et par anbudsrunder… Nei, vi ringer til lensmannskontoret og melder inn strekningen som ”klagested”. Da blir det sikkert laserkontroller og greier… Men, var det ikke sommerstengte lensmannskontorer i Sogn og Fjordane som ble slått opp som egen sak i VG denne uken…? Jo, det stemmer. Politiet er i syden.

Besta, har du en hårføner?

Med Besten sin gamle sorte ”Fjell Blikk-jakke”, en sort utvasket Umbro-treningsbukse fra idrettslaget Nest-Sotra, sorte Crocks, en sponset refleksvest fra Besta sin gamle bensinstasjonsjobb med ”Turtle Wax” på ryggen og pappa sin sorte CCB-cap var Lars operativ. Ned i ”hocky” ved hekken, og med hårføneren til Besta pekende mot håndtverkerens grill kom reaksjonen vi alle hadde lengtet etter: Folk begynte med ett å kjøre som folk. Det var som om hårføneren blåste ”god tid” mot de travle veisliterne. Nå passerte de hekken vår med et smil, et tut eller med både to og tre armer vinkende ut gjennom åpne bilvindu. Noen snudde til og med i Espekrysset for å få med seg enda en blås med ”god tid”. Var det virkelig en hårføner…?

Her blåses "god tid" ut på veien...

Denne historien gikk altså Norge rundt på Facebook og traff mange mennesker ett eller annet sted i magen. Den forteller oss at vi ikke nødvendigvis trenger masse dyrt og raffinert måleutstyr for å endre adferd. Den forteller oss også at det norske politiet nyter stor respekt, selv om de altså er på ferie…

Kjør forsiktig, for snart kommer politiet hjem fra Syden. Da er hårføner byttet ut med laser og penn. Men egentlig bør vi kjøre forsiktig av helt andre grunner…

Pål