FORSPRANGET LIGGER I FØLELSENE

Verden har utviklet seg. I hvert fall skal en dømme ut fra den teknologiske utviklingen hos Audi. Og i hvert fall for dem som fortsatt tror på den gamle klisjeen om at menn ikke har følelser. For når Audi selv påstår at forspranget ligger i teknikken, tror jeg faktisk på dem. Og hva angår menn og følelser tror du kanskje at dette blir meget komplisert… Men en tur i den nye Audi A6 3,0 TDI med biturbo gjorde at mange av disse brikkene falt på plass. Heng med.



Med 20 tommere og "naturlig senkesett" sendes det ut riktige signaler...



Ler hele veien til banken
Man takker ikke nei til en prøvetur i nye Audi-dieselen med 313 hester. Det er etter slike prøveturer en virkelig reflekterer over ord som ”pris” og ”fornuft”, selv om dette for meg handler mest om følelser. For med denne bilen er det kun én liten hake, nemlig prisen, og dermed så rammes også fornuften. I England koster herligheten £44.000(!), altså i underkant av 400.000,-. Her hjemme, vel det doble, pluss utstyr... Altså må en legge fra seg fornuften på utsiden før en sitter seg ned i de herlige setene, i hvert fall hvis målet er å kjøpe. For kjøper du denne bilen er det bare én person som ler i hele Norge, og han heter Jens. Og da snakker vi ikke om Jens fra Torbjørn Egener´s Karius og Baktus, men Jens fra ”eventyret” om hvordan stikke mest mulig kjepper og moms inn i alle hjul som triller. Pris på testet versjon her hjemme: 1.200.000, pluss(!). Utfordrende å koble følelser til et slikt tall, med mindre det er en lottoutbetaling…

Det hjelper også med litt "RS-pynt" i midten...

Magi
Men vi lar slike detaljer ligge til valget, og tar selvsagt på oss smiletrynene på en dag som denne. Ikke engang en regnskur kan ødelegge dette. Våt vegbane gir egentlig bare mer bilopplevelse i en slik grensesprengende oppfinnelse. For dette er teknisk magi til tannhjulsspissene. Quattro og 8 trinns tiptronic bidrar til grep og sportslige overganger. Men det nye underverket er selvsagt de to turboene som arbeider i ”sømløse sekvenser” slik at det ikke finnes noen hull eller svake punkt i det etter hvert så lange dieselregisteret. Og det merkes.



Assosiasjonene melder seg i retning ”racerlastebilen” Q7 TDI 6,0 V12 som jeg rattet rundt en bane for et par år siden (se bloggarkiv fra januar 2011). Et dieselminne jeg regnet med Audi ville la meg få ha i fred i noen år til. Men det varte altså kun frem til i dag. Det er selvsagt mange ulikheter mellom den nye ”wonderdiseselen” i A6 og ”Le Mans dieselen” i Q7. Men kanskje den mest merkbare er reaksjonsevnen i den nye. Turboforsinkelsen som preget ”lastebilen” er kraftig redusert i ”varebilen”. Likheter er det også en del av, derav assosiasjonene selvsagt: Ta for eksempel den overveldende kraften som kommer og røsker tak i deg der du sitter og aner fred og ingen fare. For dette er en stor og tung stasjonsvogn(!) Men dette til tross, den rå og brutale kraften banker deg bak og inn i de polstrede S-line sportsstolene og det føles ikke helt ulikt kraften fra de 12 dieselhullene i storebroren Q7 på seks liter. Den nyfødte lillebroren er faktisk fire tideler kjappere til hundre enn det store trollet.

To ting på en gang, minst…
Audi A6 3,0 TDI med 313 hester fremstår som kompromissløs og veldig ”RS-ish” på den ene siden, og vanvittig ”komfy” og ”layed back” på den andre. Takket være elektronikken, gjør de ulike konfigurasjonene dette til et ”multi tool”. Ved å velge ”comfort” på menyen løses stive og harde muskler i Audiunderstellet opp.  Luftbelger og understell mykner og rattet blir med ett lett og sløvt… Dette er Play Station på hjul,- og litt til.



Plat Station 3? Nei dette er "dash´n" i et bilspill i skala 1/1

  Bilen oppleves som kompromissløs fordi det rett og slett ingen ende vil ta når hjulet stilles på ”Dynamic” og motoren får mat og luft.  RS-aktig fordi den er omtrent like kjapp og har et brutalt, nesten vulgære lydbilde i denne konfigurasjonen. De to overlappende sekvensielle turboene sørger for et jevnt tilsig av luft under høyt trykk absolutt hele veien, samtidig som 6 sylindre på en halv liter hver skaper bunndrag og gode arbeidsvilkår for en diskret og nesten umerkbar tiptronic-boks. Maks uttak fra 1.450 o/min. sier vel sitt.

Lydmessig har Audi satt en helt ny standart med denne modellen. Med sine nye lydaktuatorer (nytt ord?) montert i eksossystemet skapes den mest fantastiske racingmusikken du kan tenke deg. Selv den klassiske Audifemmeren i hr. Røhls beryktede Sport Quattro S1 blekner i dette lydbildet. Faktisk er lyden så rå og potent at den kan forveksels med edle sportsbiler med stolte aner og tradisjoner. Ingen nevnt, ingen glemt. Lydbilde forutsetter selvsagt at Playst… bilen settes i Dynamic-mode.

Hvordan vil du ha bilbeltet strammet...?

”The sky is the limit…”
Hvordan føles alt dette, satt sammen, i en større kontekst kjørende oppover en fjellside. Vel det bør ikke overraske noen om dette føles som verdens kanskje beste stasjonsvogn. Dette er en bil som uten problemer kan gi deg dotter i ørene og trykkfallsyke oppover hårnålene(!). For her snakker vi ikke om å spise høydemeter, men høydekilometer(!). Motorpressen har sammenlignet prestasjonene med RS6, og det er i virkeligheten ingen overdrivelse når A6en flyr fra 0 til 100 på 5,1 sekunder. Legger du på £ 9.000 i England får du nå den samme kraftpakken i A7, da riktignok 2 tideler ”tregere” til 100-merket. Har du nylig kjøpt Audi med ”bare” 245 hester, så anbefaler jeg deg ikke å prøve denne. Du vil garantert få ødelagt hele den dagen, og sannsynligvis også de to, tre neste...  



Ryddig...



 Hvor skal dette ende? Hvor går grensen for hvor mye chilipepper vi skal putte inn i en ”hverdagsmiddag”. Sinte miljøtenner har ikke bitt nevneverdig fra seg i Audipelsen ennå. I så fall er huden under rimelig tykk. Sant nok er ikke disse bilene lengre store miljøsvin, og utmerker seg ikke særlig negativt på dieselforbruk og utslipp. I tillegg har tyskerne rimelig gode utviklingskår og meget gunstige avgiftsordninger som ikke straffer hester og volum. Dette gjør nok sitt til at kraftgalloppen ikke ender med det første. For oss bilinteresserte er det en bra ting, men for oss nordmenn er jeg redd grensen er nådd for de aller fleste av oss, sett fra et økonomisk perspektiv. Vi syns vel alle at 315 hk var mye da RS2 kom i 1993, for ikke å snakke om 340 hester i M5 da den kom med 24 ventilers topp i 1992(!). Nå er disse tallene nesten doblet med nye generasjoner M5 og RSer. Men Audi har også for alvor forstått hva som ligger av potensial i en diesel når de med 313 hester leverer tilnærmet samme prestasjoner som en RS6 med neste 600 bensinhester. Audis Le Mans-satsing på diesel har altså lyktes, sett fra et teknologisk perspektiv.

Nok motor?
Gadgeds-faktoren er sannsynligvis på sitt høyeste der ute akkurat nå, og du skal være rimelig ”bilnerdete” og ha tilgang til hyppig banekjøring skal du utnytte dette fantastiske ”bilspillet”. For nyvinningen har strengt tatt betydelig mer motorkraft enn du noen gang kommer til å trenge…

”Man kan ikke få nok motor”, pareres det fra Bjarte og kompis i førerstolen. Han smiler bredt, høy på endorphiner mens han åpner vinduer og soltak på gutteaktig vis for å slippe inn litt lyd(!). Vi omringes av herlig biturbosus og hissige dype snerr som slår tilbake fra tunelltaket over oss. Kompis Bjarte er også bitt av bil-basselusker og kjenner sannsynligvis hvordan fornuften sagte med sikkert bryter ned argumentasjonsrekken han har bygd opp for å overbeise hun der hjemme...  Bjarte er nok ikke alene om å lete rådvill etter et halmstrå, eller kognitive molekyler i egen hjerne som kan få gullet ”hem”.

Men til den prisen blir det sannsynligvis en umulig oppgave, med mindre følelsene får slippe til i beslutningsprosessen. Da kan alt bli mulig, til og med en Audi med to turboer. Visst har vi gutter følelser.

Forspranget ligger i følelsene.

Pål