”FLERBRUKSBIL”

Mercedes E-klasse Coupé er en bil med meget sterke tradisjoner. Jeg skal ikke begi meg ut på noe historisk tilbakeblikk. Til det er det for mange kunnskapshull, men i likhet med mange av dere bilelskere der ute, kjenner jeg igjen en når jeg ser en.

Min bilgale kompis Steinar, er som tidligere omtalt meget hardt angrepet av dette ukurerbare bilviruset. Ikke bare det, men alle bilene til Steinar har stort sett vært strøkne eksemplarer med ettermonterte 20” felger… Hans Mercedes E-klasse 220 CDI Coupé fra 2011 er intet unntak. Selvsagt i Avantgarde versjon. Sjelden har jeg hatt mer utfordringer med å fotografere en bil. Selv uten blits ble glans og skinn fra den blankpolerte klarlakken vel sjenerende for sensitive linser. Bilen har selvsagt fått full lakkbehandling fra kyndige bilhender. (Her har du gjort en grundig jobb Lars…). For går du med planer om å kjøpe bruktbil privat på Sotra, så kjøper du enten av Steinar eller av Knut`n fra Landro. De vasker nemlig hele bilen…



Solbriller påkrevd...



Hvilke bil er dette? Vel, hvis jeg ikke hadde prøvd, tatt på eller kjent på, ville jeg nok karakterisert den som fullstendig ubrukelig som en familiebil. Men det var før vi la ut på en aldri så liten søndagstur. Steinar selv karakteriserer bilen spøkefullt som sin ”flerbruksbil”, som får ham defineres som en bil med 20 tommere og barnesete(!).

Eksteriørmessig er dette enda en perle fra fabrikken med stolte coupétradisjoner. Med sine fire seter vil denne garantert bli like klassisk som sine forgjengere. Alle detaljene er på plass; senket taklinje, rammeløse vinduer uten B-stolper, arm som serverer deg bilbelte og et meget smakfullt interiør, for å nevne noe som røper modellidentiteten. I Avantgarde-utførelse er den 20 mm lavere en standard, noe som gjør at 20 tommere gjør susen. Når ”dekkfreaken” Steinar i tillegg har lagt på intet mindre enn 285 bredde bak, begynner dette å svinge. Det høres vulgært ut, men kombinert med riktig felginnpress er dette faktisk ”berre lekkert!”

                  Et rusk...?

Ekstra stor stjerne i Avantgardegrillen pynter selvsagt også opp der fremme. Hvis du lurer på om dette fortsatt er tysk, skal du åpne panseret, og all tvil feies til side: ”Ordnung”, enkelt og greit(!)

Vi starter opp den velkjente evighetsmaskinen på 2,2 liter, som ikke er helt ukjent i taxikretser. En maskin som altså ikke blir sliten med det første. Motoren har i denne versjonen 170 hester. Den leveres som kjent i to andre versjoner; en strupt versjon på 136 hk (200 CDI) og en biturboversjon med 204 hk (250CDI). Sistnevnte med 500Nm, mens ”vår” modell slipper løs 400Nm på relativt lavt turtall. Fireren er sivilisert og sterk. Automatkassen stjeler nok litt pepper, og sammenlignet med en DSG-kasse går girskiftene uvant sent med en del sluring. Det gjør egentlig ingenting, da dette først og fremst oppleves som en ”glider” og ikke som en sportstourer. Her er det komfort og myke overganger som teller. Selvsagt i en verstingversjon med AMG eller Brabusemblem på koffertlokket vil dette kunne bli sportslig. Og jeg håper for Mercedes sin del at girboksene da er mer virile. Men selv med slike heftige logoer på hekken vil nok bakhjulstrekk sette sine klare begrensninger, noe ”the Stig” har bevist for oss mer enn en gangJ

Ut på tur er dette virkelig behagelig. Progressiv servostyring oppleves som meget praktisk på små flater med lav fart, mens den bidrar til den klassisk noe late, men presise følelsen når ”flygelet” tas opp i fart. Et herlig tykt ratt med masse knapper hjelper selvsagt også på den tyske kvalitetsfølelsen. Setene er bedre enn jeg assosierer Mercedes med vanligvis. Min noe nerdete tilnærming til seter, og særlig sportsseter, fikk meg igjen til å hente meterstokken. Hele 54 cm lang sittepute. Noe av det beste jeg har målt, og som slår bl.a. Volvo ned i kineserstøvlene. Her blir en ikke sur og trøtt selv om turen blir lang. Sidestøtten vitner om en radikalt mer sportslig bil enn det du faktisk kjører, men litt ekstra sidestøtte har vel aldri skadet noen…

Bilen oppleves som sterk i mellomregisteret, og har utpreget dieselegenskaper mellom 40 - 80 km/t. Bestemmer du deg for å dra forbi i overgangen mellom en 60 og en 80-sone, blir du sannsynligvis like overrasket som bilføreren i bilen som plutselig blir liggende bak deg. Men bilen er faktisk ganske potent fra stillestående posisjon også. 0 – 100 oppgis til vel 8 sekunder, som ikke er verst i en bil som veier vel 1600 kg (pluss ekstrautstyr). I tillegg er det jo moro når en kan kjøre på 0,5 l pr. mil, selv med litt aktiv stil.

Fine linjer, som garantert kommer til å stå imot tidens tann.

Alle biler i Norge er dyre. Men dersom du kan frir deg fra dette et lite øyeblikk, kan faktisk Mercedes coupèdrømmen realiseres for ca 450.000,-. Dette er relativt mye penger. Men for disse pengene får du altså relativt mye bil, og relativt ny bil, sett i forhold til norske (syke) forhold. For etter søndagsturen vår har jeg endret oppfatning, og ser at en coupè kan være noe så kreativt som en flerbruksbil…(!) En må selvsagt være villig til å tenke litt ”utenfor boksen”, og vri og vende litt på oppleste og vedtatte definisjoner. Steinar sin definisjon holder for meg, for å kjøre bil og smile er også et bruksområde. Og trenger du plass til kun fire, ser jeg absolutt ingen grunn til å velge ”der grosse transport wagen” eller den kjedelige taxi-versjonen med fire dører. Min stemme går uavkortet til gledessprederen med opptil flere bruksområder, og gjerne med 20 tommere og barnesete…

Takk for turen Steinar!

Pål

Foto: Pål Samuelsson