FOLK OG RØVERE

Motorjournalister i hele den vestlige verden lovpriset nyvinningen som ”kongen i storbilklassen”. ”En helt ny standard er skapt”, skrev de. ”Det beste vi har kjørt ”ever” ”. ”Det var da voldsomt”, som min far ville sagt. Er den virkelig så god?

Jeg er ikke motorjournalist. Jeg har ikke kjørt mange biler, og har derfor heller ikke et godt sammenligningsgrunnlag. Men i dag ville jeg leke litt med den tanken. Med kamera og notisblokk dro jeg og Frida på bilmessen på Straume. Mål: Prøvekjøring av vidunderet fra Bayern. BMWs nye 5-serie.

Bilnøkler var plutselig i hånden, og Frida og faren fikk prøve deilige seter både fremme og bak. Med uslipte journalistbriller gav jeg opp journalistforsøket etter bare noen få kilometer. Bilen var rett og slett for god, og jeg tvilte på om noen ville tro på det jeg kom til å skrive om denne bilen. For det var ingenting å trekke her… Rett og slett den beste stasjonsvognen jeg noensinne har kjørt. Så derfor: Se heller på meg som en bilinteressert far som formidler en kjøretur med sin 10 år gamle datter i en ny BMW 520d stv.

For denne bilen er ”sykt” bra, som Frida tidlig påpekte fra deilige skinnseter under glasstaket der bak. Kan vi kjøp´an pappa?

La oss ta det med en gang Frida! Denne bilen er ikke for folk flest. Denne bilen er for advokater, lottomillionærer, ”røvere” med ”triksemuligheter” og besteforeldre fra dessertgenerasjonen. For denne koster neste 700 dinarer med ”litt” utstyr. Så Frida, dette er ikke for oss. Se det positive i det Frida. Pappa er verken advokat eller røver, ei heller en gamling som fikk momsen igjen når huset stod ferdig, slik som ”Besten”. Nei Frida, pappa har jobbet og slitt…. (Skulle ønske jeg hadde gitt meg i kast med den jussen …) Fy f…for en skute…Ordet bil strekker ikke til….

Dette er det nærmeste en kommer kompromissløst, uten at det er det. 4 sylindre, 2 liter med dieselsaft, nedskrudd fra 184 til 163 hester i et bilsykt land hvor avgiftsnivået preger bilimportørenes hk-uttak. En syk verden! Heldigvis fikk godteposen beholde dreiemomentkurven, i hvert fall i de lave turtallsregistre, for her står det likevel til liv. Nesten uten lyd og vibrasjoner puster den uforskammet lett. Jeg kan nesten ikke tro at vognen også finnes i 530d utførelse med firehjulstrekk. Det er vanskelig å forestille seg etter en tur i 2-literen.

Girkassen er den nye 8 trinns (!) automatkassen til BMW som senker forbruket til nye rekorder. I tillegg blir det så mange tannhjul i girkassen at de to siste aldri blir brukt i et land med asfaltpest og fartsgrenser på 80 km/t. Det 8. giret vil neppe koble seg inn før 100-merket er passert på måleren. En tøff detalj i dette lave turtallsregisteret er at BMW har digitalisert den klassiske økonomimåleren under turtelleren. En liten detalj som sprer mye glede, i hvert fall så lenge vi snakker diesel. Sist jeg leste av en slik måler, var i en tørst 528iA fra 1986 tilbake på nittitallet. Ikke mye som minnet om økonomimåler den gang… Med den nye kan du kjøre tilnærmet gratis, så lenge du kjører nedover på globusen.

Bilen kjører virkelig bra. Tro mot sitt 50/50 vektfordelingsprinsipp og bakhjulsdrift, kunne dette fort blitt en Granada. Men slapp helt av. Dette er noe av det mest retningsstabile, ærlige og kontaktskapende understellet jeg noen gang har rattet på. Opp Bildøybakken, som for øvrig er blitt 50 km/t sone, prøvde jeg å provosere hekken i Lie-svingen. Ingen fare. Selv med vått underlag, ble det kun litt gule lys i dashbordet, som om understellet formidlet føreren et gult kort, før det var rett tilbake i angrep. En kjapp avlesning av fart-over-grunn-måleren viste 50 km/t like etter svingen. Hvor ble den kurven av?

På flaten ved Kolerakirkegården, på toppen av bakken, som nå er skiltet til 80 km/t sone, avtalte jeg en bremsetest med Frida. Tivoli! Var ordet fra baksetet da øyeeplene våre falt tilbake på plassene sine etter en tur ut av skallen.  - En gang til pappa! Gode bremser altså. Jæv.. gode bremser.

Ned bakken mot riksveien brukte vi sjaltesystemet på girkassen, og bremset oss helt ned gjennom 2. giret. Forholdsvis lite motorvolum gir redusert kompresjon å bremse med, men moro lell.

Inn på 555 tilbake mot Kolltveittunnelen strakk vi litt på de brede 245/45-18 beina. Ikke mange tideler før 80 merket er på plass. Denne må være fantastisk å trekke vogn og henger med. Det er nok sannsynligvis bare hestehenger disse bilene får trekke. Synd, for en Hobby 650 hadde virkelig trivdes på en BMW-krok av dette slaget. Tviler på om varmblodshestene ”Pengegriska” og ”Rentetjukka” har evnen til å glede seg like mye over kreftene fra Tyskland.

I Kolltveittunnelen blir den enorme infoskjermen i midtkonsollen meget synlig. Et imponerende skue. Et meget tøft 3D navigasjonsanlegg med animerte kartdetaljer. Det ser nesten ut som om du er på direktesendt TV, ikke helt ulikt hurtigruten om dagen, med baugorientert ”radar”.

Et stilrent og linjelekkert interiørdesign oser av kvalitet og tysk presisjonskunst. Det samme kan en si om panseret, som med sine knekker og linjer bugner seg frem mot BMWs klassiske doble luftinntak. Bunnsolid er egentlig et understatement.

Plassmessig står ikke denne tilbake for noen av konkurrentene, i den grad den har konkurrenter. Selvsagt har den konkurrenter. Det blir litt urettferdig å holde E-klasse utenfor, men denne er i skrivende stund uprøvd. Ærlighet varer tross alt lengst.

Sannsynligvis, uten å ha undersøkt på literen, for hvem gjør vel egentlig det (uten om de ekte motorjournalistene), får du med alt du trenger, og litt til, når du teller med skiboksen. Tro meg, men det er ikke bagasjeromsvolumet eller takhøyden i baksetet som får folk til å gå for denne karen. Det er følelsene. Du ble også forelsket i den sjenerte og sjarmerende jenta tilbake i 8. klasse, som stadig møtte blikket ditt i hvert friminutt, selv om hun hadde tannregulering både oppe og nede… Forstår du hva jeg mener?

Min dom er klar. The best station wagon ever i sin klasse. Sannsynligvis helt til A6 kommer i Avant-utførelse. Men dette er uten tvil et steg videre hva angår den største stasjonsvognklassen. I beste fall er vår V70 fra 2007 for ”traust” å regne i forhold til denne ”nye vinen”.

Dommen står imidlertid i klar kontrast til min bilorienterte datters kjennelse. Hun valgte den nye VW Sharan med 7 seter, integrert barneseteløsning, skyvedør og glasstak(!). Ca 200.000 kr. Rimeligere, inkl. utstyr som sportsunderstell og 18`felger. Rett og slett en praktisk bil for barnefamilier på 5­­­­ ­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­pluss. Når ti år gamle jentunger har en så velutviklet fornuft, skjønner vi fort hvorfor vi menn alltid taper diskusjonene mot mødrene deres når nybil skal kjøpes.

5- serien troner på veien som en galliase i solgangsbris., men det hjelper lite når ungene hyler om bilsyke, og om at alt er så kjedelig fordi ingen ser tilstrekkelig ut av vinduene fra de dype setebrønnene. Har du tre barn i alderen 6-12 år, bør du vurdere MPV, SUV, eller en stasjonsvognmodell med integrerte barneseter, som f. eks Volvo eller VW. Barna ser rett og slett ikke skikkelig ut fra denne bilen. Tre puter og/ eller seter i bredden blir erfaringsmessig for trangt, selv i denne skattekisten. BMW leverer ikke integrerte seteløsninger lengre, merkelig nok, og dermed risikerer BMW å miste en del (rike) barnefamilier. For ett av mine hovedargument for å kjøpe MPV i 2004 var nettopp barnas utsikt, og bilens evne til å sluke tre puter/stoler i bredden i baksetet.

For Frida har selvsagt rett. For oss ville Sharan vært et bedre alternativ for familien, men det smerter å innrømme det. Volkswagen for folk, BMW for røvere…

Pål

Foto: Frida H. Samuelsson/ Pål Samuelsson