"Hvis du vil ha en hund, så ønsk deg en hest". En kjent strategi når en står overfor store investeringer. Hva da om du blir tilgodesett med et esel…? La meg forklare:
Tenk deg tilbake til barndommen da du sparte til en stereo- kassettspiller med to høytalere av merket ”Luxor”, utstilt hos Boliginstallasjon på Minimarkedet på Straume, eller en Svitun appache-sykkel med tre gir og spordekk fra Sotra Sport. Du spinket og sparte til en liten egenandel var på plass, så kom ”foreldrekapitalen” inn og hjalp deg med resten. Dette kan på en måte overføres til dagens vegfinansieringsmodell. Bortsett fra at staten har snudd denne snedige ”barnefinansieringsmodellen” på taket. I dag baker vi veifarende nesten hele ”vegkaken” alene i form av bompenger og bilavgifter, mens staten har overtatt ”barne-egenkapitalen” og supplerer med et par hundringser i kakepynt.
I februar sendte staten ut invitasjon til ”bursdagsselskap” der alle skulle få lov til å kjøre på staten sine veger i enda ett år i form av 3,6 millioner krav om vegavgift. På statens gaveliste stod fromme ønsker i tusenkronersklassen. Standard krav for en dieselbil under 7,5 tonn med partikkelfilter er NOK 2.940,-. Det skulle bli en gedigen bursdagsgave på i alt 10,5 milliarder fra oss alle med eget navn i vognkortet. Du verden så glad hun ble(!). I tillegg fikk staten en fin skjerv da du sist kjøpte ny bil og sendte fine bilavgifter til henne innpakket i fint silkepapir i takknemlighet for at denne rause gamle tanten som lar oss alle få benytte de fine bilene våre på veinettet sitt. Men som om ikke det var nok, så sendte hun ut flere krav om omregistreringsavgift, merverdiavgift, drivstoffavgift, miljøavgift, piggdekkavgift, parkeringsavgift osv osv gjennom store deler av året… For å gjøre det hele litt lettere for deg og meg satte hun så opp tallrike boder med tilhørende bommer slik at det skulle bli enklere for oss veifarende å betale. Elskverdig, selv om en og annen Europavei blir stengt på grunn av ras i ny og ne.
Men la gå da tante… Vi innser at du ikke er til å rokke, selv med tusenvis av milliarder på bok. Så her er pengene. Men hvorfor går det så lang tid? Trenger du å bruke fire år til før du starter opp med litt graving og støping av denne broen vår? Det tar tross alt 4 år å bygge disse kilometerne, så hvorfor ikke bare sette i gang? Ja selvsagt skal vi utrede miljøkonsekvensene og bli enige med din stesøster i Bergen om hvor hun vil veien skal gå, sørge for ny høyspenttrasé for BKK osv osv. Men dette planverket kan vi vel få på plass i løpet av en 3-4 måneder hvis vi setter en 8-10 mennesker på jobben, og hvis alle sammen jobber litt hver dag... Men det er kanskje litt i overkant effektivt for en som ikke er vant til å ri og sale det samme året…
Så vi har altså ønsket oss en hest og fått en milliardregning i form av bompenger og en utrednings - og byggeperiode på ca 8 år. Det er det jeg kaller et esel. Men ikke så gale at det ikke er godt for noe; et esel er sannsynligvis det raskeste transportmiddelet mellom Sotra og Bergen enda noen år… Hoppla!
Pål
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar